Saturday, November 18, 2006

Uttdrag fra Sions Vise

Utdrag fra boken hjernen og Gud - Sions Vises Protokoller

Å ta stilling til om disse protokollene er ekte, og hvem de er skrevet av er ikke så viktig. Det er viktigere å forstå hva som faktisk foregår og motarbeide kursen. Stoffet i protokollene er i stor grad oppsiktsvekkende da vi bare kan sammenligne med de faktiske realiteter i verden.

Sions Vises Protokoller har som oftest vært satt i sammenheng med Israels sionister, og har derfor blitt stemplet som et antisemittisk dokument som Tsarens etterretning skal ha produsert for å ha en unnskyldning til å sette i gang pogromene mot russiske jøder på slutten av 1800-tallet. Jeg tror imidlertid ikke at Sions Vises Protokoller er produsert av alminnelige jøder for at ”jødene” skal få verdensherredømme. Istedenfor er jeg overbevist at det er organisasjoner underlagt det internasjonale bankvesen som står bak. Protokollene må derfor ses i sammenheng med de mektigste familiene i verden og da først og fremst med Rotschild dynastiet.

Konspiratører har alltid forsøkt å slavebinde menneskeheten, de slavebinder menneskeheten akkurat nå, og deres moderne strategi ble lagt på et møte i Frankfurt i 1773 da Mayer Amschel Rotschild samler tolv rike jøder, de såkalt ”Sions Vise”.

Det er fra dette møtet Sions Vises Protokoller stammer fra. Selv om noen av de høyadelige familiene fra Europa som startet Malteserordenen på begynnelsen av 1000-tallet, hadde aner tilbake til jødene, var ikke Malteserordenen et rent jødisk prosjekt som hadde som målsetting å arbeide for jødenes sak (de fleste av dagens jøder er jo ikke ”ekte” jøder eller ekte semitter, se kap. 5).

Det viktigste ble etter hvert å drive bankvirksomhet, og å skaffe seg økonomisk og politisk makt, til fordel for noen få familier som idag styrer store deler av verdensøkonomien. For meg kan det se ut som om verdens bankmafia, med Rotschild og Rockefeller i spissen, skjuler seg bak antisemittismen (Defamation League). Hvis noen anstrenger seg for å stille disse pampene mot veggen, kan disse forsvare seg med at ”dette er bare god gammeldags antisemittisme”, eller ”dette er bare konspirasjonsteorier”.

Sannsynligvis var det derfor Rotschild i sin tid presenterte sin store plan som ”Sions Vises Protokoller”, og sannsynligvis var det derfor de innførte gamle jødiske ritualer og ord i frimureriet da Illuminati ble en del av frimurerbevegelsen.

Alle nettverkene som er organisert rundt The Establishment; frimureriet, Illuminati, Bilderberger-gruppen, Trilateral Commission osv., har arbeide for å skape
en ny verdensorden, The New World order, hvor den finansielle makteliten skulle sitte
på toppen av pyramiden med den fulle kontrollen.

Med andre ord kan man si at den finansielle makteliten er det ”Altseende Øye”, som sitter på toppen av pyramiden hvor de vil kan skue ned over alle folkeslag. Alle folkeslag, alle regjeringer, all økonomi og alle religioner er sauset sammen under en ny verdensorden, og det er ikke forskjell på verken jøder, kristne eller muslimer, da verdens makteliter selvfølgelig ikke tror på noen religion – annet enn når de kan bruke religioner som en hersketeknikk.

I boken ”Det Hellige Blod og Den Hellige Gral” skriver Baigent, Leigh og Lincoln,
følgende om ”Sions Protokoller”, og husk at de på en måte bare viser hva som har
vært den mest alminnelige oppfatning av protokollene:

”Papus’ og Monsieur Philippes esoteriske gruppe ble imidlertid aktivt motarbeidet
av visse andre mektige interesser – for eksempel av storfyrstinne Elisabeth, som var
oppsatt på å få sine egne favoritter anbrakt nær keisertronen. En av storfyrstinnens
favoritter var en ganske foraktet person, som var kjent for offentligheten under
pseudonymet Sergej Nilus. Omkring 1903 forela Nilus et høyst kontroversielt
dokument for tsaren – et dokument, som mente å vitne om en farlig sammensvergelse.
Men hvis Nilus hadde ventet, at tsaren skulle bli takknemmelig for denne avsløring,
må han ha blitt svært skuffet. Tsaren erklærte, at dokumentet var en opprørende
forfalskning og beordrede alle eksemplarer av det tilintetgjort. Og Nilus ble bortvist
fra hoffet i unåde…Selvfølgelig overlevde dokumentet – eller i hvert fall en kopi
av det.

I 1903 ble det brakt i flere avsnitt i en avis, men formådde ikke å påkalle seg oppmerksomhet.
I 1905 ble det igjen offentliggjort – denne gang som tillegg til en bok av en ansett mystisk filosof, Vladimir Solovjov. På dette tidspunkt begynte det å vekke oppmerksomhet. I de følgende år skulle det bli et av de mest beryktede dokumenter i hele vårt århundrede…Det pågjeldende dokument var en traktat, eller mer presist et påstått sosialt og politisk programskrift. Det er utkommet under en rekke lett varierende titler, hvorav den mest alminnelige er ”Sions Vises Protokoller”.

”Protokollene” hevdes å stamme fra særlige jødiske kilder. Og for mange av datidens antisemitter var det et overbevisende bevis på en ”internasjonal jødisk sammensvergelse”.
I 1919 ble de for eksempel utdelt til troppene i Den Hvite Russiske Hær – og i løpet av de neste to årene gjennomførte disse soldatene en massakre av 60 000 jøder, som ble gjort ansvarlige for revolusjonen i 1917. I 1919 ble ”protokollene” også brakt i omløp av Alfred Rosenberg, som senere ble det tyske nazipartis førende raseteoretiker og propagandist. I ”Mein Kamps” brukte Hitler ”Protokollene” som brennstoff til sine egne fanatiske fordommer, og han sies å ha trodd ganske uskeptisk på deres ekthet.

I England ble ”protokollene” omgående tilskrevet troverdighet av ”Morning Post”. Selv
”The Times” tok dem alvorlig i 1921 og har først senere erkjent sin feiltakelse.
I dag er ekspertene enige om – og med rette, mente vi – at ”protokollene”, i hvert fall i deres nåværende form, er et ondsinnet og giftig bedrageri. Ikke desto mindre utsendes de stadig – i Latinamerika, i Spania, selv i Storbritannia – som antisemittisk propaganda…”Protokollene”
oppstiller i store trekk en plan for intet mindre enn det totale verdensherredømme.

Ved første gjennomlesning kan det hele virke som et Machiavelli-program – et slags
internasjonalt memorandum, så å si – for en gruppe individer, som er besluttet på å
gjennomføre en nye verdensorden med dem selv som de absolutte despoter. Teksten
går inn for en sammensvergelse med mange fangarmer og hydra-hoder med det mål
å skape uorden og anarki, å velte visse eksisterende regimer, infiltrere frimurere og
tilsvarende organisasjoner og etterhånden overta den absolutte kontroll med den
vestlige verdens sosiale, politiske og økonomiske institusjoner. Og de anonyme
forfatterne bak ”protokollene” hevder uttrykkelig, at de har iscenesatt hele folk
”etter en politisk plan, som ingen så meget som har kunnet gjette på i løpet av mange
århundreder”…For en moderne leser kan ”protokollene” virke, som om de har blitt
uttenkt av en eller annen oppdiktet organisasjon som SPEKTRE – James Bonds
motstander i Ian Flemings romaner. Men da de første gang ble offentliggjort, ble det
hevdet at ”protokollene” hadde blitt til ved en internasjonal jødisk kongress, som
hadde blitt holdt i Basel i 1897. Denne påstand har for lengst blitt avvist.

De tidligste eksemplarer av ”protokollene” vites f.eks. å ha blitt skrevet på fransk – og ved
kongressen i Basel i 1897 var det ikke en eneste fransk delegat. Dessuten vet man, at
det var et eksemplar av protokollene i omløp så tidlig som 1884 – samfulle tretten år
før kongressen i Basel. Dette eksemplar fra 1884 dukket opp i hendene på et medlem
av en frimurerlosje – den samme losje, hvor Papus var medlem og siden Stormester.
Dessuten var det i den samme losjen, Ormus-tradisjonen første gang hadde dukket
opp – den legendariske egyptiske vismann, som sammenføyde hedenske og kristne
mysterier og grunnla Rose-Croix…

Moderne forskere har fastslått, at ”protokollene”, i deres offentliggjorte form,
i hvert fall for en del bygger på et satirisk verk, som ble skrevet og utgitt i Genève i 1864. Dette verk ble skapt som et angrep på Napoleon III av en mann ved navn Maurice Joly, som siden ble fengslet. Joly sies å ha vært medlem av en Rose-Croix orden. Hva enten det passet eller ei, var han i hvert fall en venn av Victor Hugo; og Hugo, som delte Jolys uvilje mot Napoleon III, var medlem av en Rose-Croix orden…Det kan således endegyldig bevises, at ”protokollene” ikke stammet fra den jødiske kongress i Basel i 1897. Men det opplagte spørsmål blir da, hvor kom de fra?

Moderne forskere har avvist dem som et gjennomført falskneri, et helt igjennom nedrig dokument, som var brygget sammen av antisemitter, hvis mål var å bringe den jødiske sak i vanry. Og dog taler ”protokollene” selv sterkt imot en slik forklaring. De rommer f.eks. en rekke gåtefulle hentydninger – hentydninger som ganske opplagt ikke er jødiske. Men disse hentydningene er så opplagt ikkejødiske, at det heller ikke trolig, at de stammer fra en bedrager. Ingen, som skulle forfalske et antisemittisk skrift, ville, med blott et minimum av intelligens kunne ha brygget slike hentydninger sammen for å bringe jødene i vanry. For ingen ville tro på, at disse formuleringene stammet fra jøder…Således slutter ”protokollenes” tekst med en enkel erklæring: ”Undertegnet av Sions representanter av den 33. Grad”.

Først og fremst er det viktig å nevne at boken ”Det Hellige Blod og Den Hellige Gral” er en meget omstridt bok. Den er med på å skape forvirring da den forsøker å skape et bilde av at alle konspirasjoner handler om at Jesus skal ha etterkommere i de europeiske kongehusene. Deretter er den kontroversiell fordi den er med på å forsterke et bilde av at ”Sions Vises Protokoller” har noe med Sionistkongressen i Basel i 1897. Det som kan sies å være litt merkelig er at Sions Vises Protokoller er undertegnet med ”Sions representanter av den 33. Grad”. Hvis det virkelig var slik at noen ville forfalske protokollene for å bringe jødene i vanry, ja da hadde de vel skrevet under med ”Jødenes Sionistkongress i Basel 1899”.

Protokollenes tekst sier også flere ganger at det skal komme et ”frimurernes kongerike” og at en ”konge av Sions blod” skal regjere over dette frimurerrike. Det hevdes i protokollene at ”jødenes konge vil være den sanne pave” og at han vil være ”patriark for en internasjonal kirke”. Teksten slutter særdeles kryptisk: ”Visse medlemmer av Davids slekt vil berede kongene og deres arvinger…Kun kongen og de tre, som var hans dåpsvitner, vil vite hva som vil komme”.

Som et uttrykk for en jødisk tankegang, ville slike uttalelser vært direkte absurde. Siden Bibelens dager har det ikke opptrådt noen konge i den jødiske tradisjon, og selv kongedømmets prinsipp har blitt fullstendig irrelevant. Tanken om en konge ville ha vært like meningsløs for jøder i 1897, som den ville være for jøder i dag; og det kan ingen forfalsker ha vært uvitende om. Dessuten er slik tankegang mer ”kristen” enn ”jødisk”.

Hvis man skulle gi jødene skylden for protokollene, hvorfor har man da sørget for så tydelige gjenklanger av kristendommen i protokollene. Hvorfor nevner man en så kristen forestilling som en pave, og hvorfor snakker man om en ”internasjonal kirke” i stedet for en synagoge eller et tempel? Jo, fordi man bygger opp et nytt system, hvor verdens herskere med bankfamiliene i spissen, kontrollerer verden. Det nye systemet er altså The New World Order.

Antagelig var det slik at den originale teksten til ”Sions Vises Protokoller” kom Sergej Nilus i hende. Nilus hadde ikke tenkt å miskreditere jødene, men han fremla protokollene for tsaren for å advare tsaren mot den esoteriske gruppen ved det keiserlige hoff som omfattet Papus, Monsieur Philippe og andre, som også var medlemmer av frimureriet eller tilsluttede ordener. Før Nilus viste protokollene til tsaren, har han kanskje ”spritet opp” teksten litt, slik at de har blitt mer giftig og flammende enn før. De er kanskje endret, men ikke mer enn at man kan skimte de gamle. I bladet ”Innsyn”, skriver Åsmund Kaspersen følgende om Sions Vises
Protokoller og deres opphav:

”Det blir også nevnt at Protokollene er et plagiat av franskmannen Maurice Jolys bok Dialogues aux Enfers entre Machiavelli et Montesquieu fra 1865. Det er mange likheter mellom disse to verkene, men det skal nevnes at Maurice Joly selv var en fanatisk og revolusjonær jøde som hadde mange likhetstrekk med Karl Marx. Jolys virkelige navn var forøvrig Moses Joel (eller Joseph Levy). Jolys bok har igjen mange likhetspunkter med et tidligere verk fra 1850, Machiavelli, Montesquieu and Rousseau av Jacob Venedy – som var både revolusjonær jøde og frimurer, og en nær venn av Karl Marx. Den jødisk/talmudiske tankegang som gjennomsyrer Protokollene er en arv og ikke et plagiat fra tidligere jødisk/talmudiske verker. Også ”Det kommunistiske manifest” (1848) av Karl Marx (som var jøde: Mordechai Levy) bærer mange likhetstrekk med ånden og tankegangen i Protokollene. Tankene var ikke nye verken for Joly, Venedy eller Marx. De hadde ikke suget ideene av eget
bryst.

Et av de vanligste argumentene mot Protokollenes ekthet, er at de skal være forfattet av Tsarens hemmelige politi som påskudd til de jødeforfølgelser som pågikk den gangen. Men som mange eksperter har påpekt, er dette helt utenkelig. Ingen russer i det hemmelige politi ville sitte inne med den tvers igjennom jødiske tankegang og ånd, og den enorme innsikt i politikk, pengevesen, menneskekunnskap, etc. som gjennomsyrer Protokollene. Programmet i disse er ikke av ny dato, men følger en tråd bakover i historien, ned gjennom århundrene. Programmet og den ånd de er besjelet av finner man i den jødiske Talmud-litteratur, som strekker seg 2500 år bakover i tiden. Programmet i Sions Vises Protokoller er ikke unikt for disse.

Protokollene er heller å betrakte som en konkret sammenfatning av et århundrelangt program om verdenserobringen, og det var på tid de ble forfattet at kampen om verdensherredømmet begynte for alvor. Påstandene om forfalskning, at de er skrevet av det russiske politi etc. faller på sin egen urimelighet. Er man våken og har tilgang på den nødvendige dokumentasjon utenom de vridde og styrte media, vil man se at programmet i disse protokollene er ført ut i livet på de fleste områder. Dette er et faktum”.

I løpet av de siste hundre årene har det dukket opp mange versjoner av protokollene. Bare i Midt-Østen finnes det ca 60 forskjellige. Også i Norge finnes det flere versjoner. Antagelig blir det mange versjoner fordi de hele tiden oversettes fra det ene språket til det andre, hvor enkelte ords betydning forandres hver gang protokollene oversettes. Dessuten er det mulig at det blir plantet eller satt ut forskjellige versjoner for å skape forvirring og mistenksomhet rundt dem.

Det hele blir ikke bedre av at protokollene latterliggjøres og blir stemplet som konspirasjonsteorier av dem som ikke ønsker at protokollene skal bli tatt alvorlig. Hvis man leser protokollene, og ser på hvordan samfunnet har utviklet seg frem til i dag, ser man at mesteparten av det som står i protokollene allerede har blitt gjennomført. Det kan faktisk se ut som om opptil 90-95% av protokollene allerede er gjennomført, for protokollene er nå et speilbilde av dagens samfunn. Det eneste som mangler er den endelige verdensregjeringen, men den har vi antagelig på plas om noen få år.

For hundre år siden ville protokollene ha fremstått som utopiske, men i dag, når det meste allerede er gjennomført, kan man vel nesten ikke tvile på om de har eksistert. Og hvem er det som har tjent på at det som står i protokollene har blitt gjennomført? Jo, det har de som nå kontrollerer verdens banker, verdens økonomier, frimurerne, regjeringene og folkene.

Jeg vil snart presentere et lite utdrag fra en versjon av Sions Vises Protokoller, men husk, dette er ikke antisemittisme eller propaganda mot jødene. Det er et varsku om at det finnes en farlig finansbasert maktelite i verden, som består av jøder, kristne, katolikker og ikke-troende m.m. Legg merke til at det står at ”Vi har…i nesten tyve århundre”. Jødene har jo eksistert i 33 århundre, så protokollene snakker derfor ikke på vegne av jødene. Hvem er det de snakker på vegne av da? Jo, for nesten tyve århundre siden, var det de som oppfattet seg som Jesus etterkommere i Frankrike som begynte å røre på seg. Fremtidens verdenskonge er kanskje ment å være en av Jesu etterkommere.

Det kan nesten se ut som om de forskjellige religionene settes opp mot hverandre, det vil si en form for splitt- og hersketeknikk for å fremme spesielle formål (Hegels dialektikk). Dermed er jøder, kristne, katolikker og muslimer likemye ofre for konspirasjoner.

Som jeg viste tidligere i dette kapitlet (under Illuminati), så instruerte Stor- Sanhedrin (1492) Rabbi Chemor om hvordan jødene skulle forholde seg til jødeforfølgelsene. Dette var sansynligvis opprinnelsen til det som senere skulle bli Sions Vises Protokoller. Deretter videreutviklet blant annet Adam Weishaupt protokollene på vegne av Rotschild-familien, hvor også Lionel Rotschild senere skal ha hatt en del med utformingen av protokollene å gjøre. Her er et utdrag av Sions Vises Protokoller, først samlet og forfattet på 1700-tallet av Adam Weishaupt på vegne av Mayer Amschel Rotschild - deretter utviklet videre av medlemmer av Rotschild-dynastiet:

”Fordi mennesker med dårlige instinkter er i flertall over de gode, oppnås de beste resultater når man skal styre dem ved bruk av vold og skremsler, ikke ved akademisk diskusjon. Hvert menneske strever etter makt, og alle vil gjerne bli diktatorer om de bare kunne. Og de mennesker som ikke er villige til å ofre andres vel for å sikre sin egen velstand, er svært sjeldne…

Vår styrke vil bli sterkere enn noen annen under de nåværende usikre forhold for den sivile makten, fordi den vil være usynlig til det øyeblikket da den er så sterk at intet listig anslag kan undergrave den…Uten absolutt despoti kan ingen sivilisasjon eksistere, for sivilisasjoner kan kun fremmes under beskyttelse av herskeren, hvem han enn er, og ikke under massene…

Kun den rene makt er seierrik i politikk, særlig hvis den skjules av det for statsmenn uunnværlige talent…Derfor må vi ikke vike tilbake for bestikkelse, svik og forræderi, om dette
tjener til vår saks fremme…

Vår stat, som går den fredelige erobringens vei, har rett til å bruke henrettelser i stedet for krigens redsler. Henrettelser er mindre øyensynlige og mere hensiktsmessige og nødvendige for å opprettholde skrekkveldet og fremkalle blind underkastelse…Selv i gamle dager var vi de første som lærte folket å rope ”Frihet, likhet og brorskap”. Det er ord som så ofte siden er blitt gjentatt av papegøyer, som fra fjern og nær har flokket seg rundt plakatsøylene.

Ved å gjenta dem, fratok de verden dens trivsel og individet dets virkelige personlige frihet, som inntil da hadde vært så vel gardert mot å bli kvalt av pøbelen. De fremmede som tror seg så kloke og intelligente, innså ikke hvor abstrakte de ordene som de selv uttalte var, og at de rett og slett motsa hverandre. De så ikke at det ikke er noen likhet i naturen, og at naturen selv har skapt forskjellige og ulike normer for tanke, karakter og evne…

Da skal folkene erkjenne vår overlegenhet i den hjelpen som vi skal yte dem. En slik tilstand vil utlevere begge sider til våre millionøyde agenter, som rår over ubegrensede pengemidler. Da skal våre internasjonale rettigheter bortfeie verdens lover og regjere over landene, slik som de enkelte regjeringer regjerer over sine undersåtter…Vi vil velge våre administratorer blant mengden slik at de vil ha underdanige tendenser. De kommer ikke til å ha erfaring i regjeringens kunst, og vil derfor bli som voks i hendene på våre lærde og kloke rådgivere, som fra barnsben av ble utdannet til å regjere verden.

Som dere vet, har disse menn studert regjeringens vitenskap i våre politiske planer, i den historiske erfaring, og ved betraktning av begivenhetenes gang. De fremmede drar ingen fordel av kontinuerlige, historiske studier. De følger den teoretiske rutine uten å tenke over hvilke resultater den vil få. Derfor behøver vi ikke ta de fremmede i betraktning. La dem leve i håpet om nye nytelser eller i erindringen om opplevde gleder. La dem tro at lovene om teorier som vi har gitt dem, er av den høyeste viktighet for dem. Med dette mål for øyet, og ved hjelp av vår presse, kan vi stadig øke deres blinde tro på disse lovene.

De dannede klasser blant de fremmede vil briefe med sin kunnskap uten å prøve den. De vil praktisere den læren de har mottatt fra naturvitenskapen slik som våre folk har fremstilt den for dem, i den hensikt å vende deres tenking i den retning hvor vi vil ha den…Tro ikke at disse forsikringene er tomme ord. Tenk på Darwin, Marx og Nietzsche. Deres seire i tenkingens verden var på forhånd arrangert av oss. Disse naturvitenskapelige retningers demoraliserende virkning på de fremmedes tenking er godt synlig for oss…Pressen fremsetter mengdens vitale krav, skriker opp om dens klager, og skaper etter hvert utilfredshet blant mengden.

Det frie ords virkeliggjørelse skapes i pressen. Men regjeringene forsto ikke å gjøre den rette bruk av denne makt, og den falt i våre hender. Gjennom pressen vant vi innflytelse, skjønt vi selv holdt oss i bakgrunnen. Takket være pressen samlet vi inn gull, skjønt det kostet oss hav av blod og tårer. Selv om vi har måttet ofre mange av våre egne folk, har det betalt seg.

Hvert eneste offer fra vår sider er verdt tusener av fremmede i Guds øyne…Vi passet på i grunnlovene å innsette rettigheter som for mengden er rent uten betydning. Alle de såkalte ”folkets rettigheter” kan bare bestå i idéer som ikke kan anvendes i praksis. Hva hjelper det en arbeider av arbeiderklassen som har en bøyd rygg bøyet av hardt arbeid og et livsmot knekket av strev, at en prekestikke får rett til å snakke eller en journalist rett til å utgi all verdens vrøvl? Hvilken glede har arbeiderklassen av en konstitusjon så lenge de ikke oppnår annet av den enn de smuler som vi kaster til dem til gjengjeld for deres stemmer på våre folk? Republikanske rettigheter er den rene ironi overfor en arbeider. Arbeideren må arbeide hver dag, og det hindrer ham i å nyte noen fordeler av de samme rettigheter. De tjener bare til å gjøre ham mindre sikker på sin stadige arbeidsfortjeneste, fordi de gjør ham avhengig av streiker, kamerater og arbeidsgivere…

Vi akter å late som om vi er arbeidernes befriere, som kommer for å frelse ham ut av denne undertrykkelse. Vi foreslår at han skal gå inn i arméers rekker blant sosialister, anarkister og kommunister. De sistnevnte beskytter vi alltid. Vi later som om vi hjelper dem av broderlige grunner og til menneskehetens alminnelige beste, slik som det fremstilles av vårt sosialistiske
frimureri.

Adelen som eide retten til sin del av arbeidsklassens strev, var interessert i at den siste var velernært, sunn og sterk. Vi er interessert i det motsatte, dvs. i de fremmedes degenerasjon. Vår styrke ligger i å holde arbeideren i stadig nød og avmakt. Derved beholder vi ham i vår makt, og i sine egne omgivelser vil han aldri finne kraft eller styrke til å sette seg opp mot oss. Sulten vil gi kapitalen større rettigheter over arbeideren enn noen lovlig hersker noensinne kunne gi en adelsmann…

Vi behersker massene ved å gjøre bruk av den misunnelse og det hat som avles av undertrykkelse og nød. Og ved hjelp av disse følelser feier vi til side dem som vil hindre vår fremgang. Når den tid kommer at vår verdslige Hersker skal krones, skal vi sørge for at vi ved de samme midler, det vil si ved å bruke pøbelen, skal ødelegge alt som viser seg å være en hindring på vår vei…

De fremmede kan ikke tenke naturvitenskapelig uten vår hjelp. Derfor forstår de ikke den vitale nødvendighet for visse ting. Disse tingene vil vi streve etter å holde for oss selv inntil den dagen da vår time kommer. I skolene bør den viktigste av alle vitenskaper læres, nemlig vitenskapen om menneskets liv og om samfunnets forhold, som begge forlanger en arbeidsdeling, og en derav følgende oppdeling av folkene i kaster og klasser. Det er i høyeste grad påkrevet at alle får vite at virkelig likhet ikke kan eksistere på grunn av de ulike slags arbeideres forskjellige natur…

Vi vil skape en universal krise ved alle tenkelige midler og ved hjelp av gullet som alt er i våre hender. Samtidig vil vi sette på gaten veldige skarer av arbeidere over hele Europa. Disse menneskene vil da gladelig kaste seg over dem som de i sin uvitenhet har vært misunnelige på fra barndommen av. De vil utløse deres blod og plyndre eiendommene deres. De vil ikke skade oss, fordi vi vil kjenne til angrepstidspunktet på forhånd. Vi vil ta forholdsregler for å beskytte våre egne interesser…

Vi vil overtale de fremmede til å tro at frisinn vil føre til et fornuftens kongedømme. Vårt despoti vil ha denne karakter, fordi det vil være i stand til å slå ned ethvert opprør, og ved rettferdig strenghet å utrydde enhver frihetsidé fra alle institusjoner…Husk på den franske revolusjon som vi pleier å kalle ”den store”. Vi kjenner godt til hemmeligheten ved dens forberedende organisasjon. Den var våre henders gjerning. Fra den tid og fremover har vi ledet folkene fra den ene skuffelsen til den andre for at den til og med skulle oppgi oss til gunst for den kongedespot av Zions blod som vi forbereder for verden.

For øyeblikket er vi, som en internasjonal makt, uantastelige. Om vi blir angrepet av en av de fremmedes regjeringer, vil vi bli forsvart av andre. I sin intense lumpenhet hjelper de kristne folkene vår uavhengighet når de knelende kryper for makten, når de er ubarmhjertige mot de svake, når de er uten skånsel overfor feil og milde i sin dom over forbrytelser, når de ikke vil innrømme frihetens selvmotsigelser, og når de tålmodige som martyrer tåler et dristig despoti…

Frimurerlosjer over hele verden er uten sitt vitende en maske for våre hensikter. Men den bruk som vi akter å gjøre av denne makt i vår aksjonsplan, eller til og med i vårt hovedkvarter, forblir stadig en hemmelighet for hele verden…For å avlede de kristnes tanker fra vår politikk, er det av høyeste viktighet at vi holder dem opptatt med handel og forretninger. Slik vil alle nasjoner kjempe for sin egen fordel.

I den allmenne kamp vil ingen se den felles fiende. Men for at friheten grundig skal kunne få de fremmedes samfunnsliv ut av gjenge og ruinere det helt og fullt, må vi legge all handel over på en basis av spekulasjon. Resultatet vil bli at landets rikdommer som blir skapt ved produksjon, ikke vil bli i de fremmedes hender, men vil ved spekulasjon passere til våre pengekister…

Kampen om overmakten og de stadige forretningsspekulasjoner vil skape et demoralisert, egoistisk og hjerteløst samfunn. Dette samfunnet vil betrakte politikk og religion med den fullstendigste likegyldighet, og gjerne med motvilje. Gullets begjær vil bli deres eneste ledetråd. Og dette samfunnet vil kjempe for dette gullet og danne seg en ren kultus av de materielle nytelser som gullet kan skaffe dem…

Da vil de lavere klassene slutte seg til oss mot våre rivaler – de privilegerte fremmede – uten noe påskudd av edle motiver, ja, ikke engang av lyst til rikdom, men ene og alene av hat til overklassene…

Vi vil danne en sterk, sentralisert regjering slik at vi kan vinne makt i samfunnet for oss selv. Ved nye lover vil vi regulere våre undersåtters politiske liv, som om de var deler av et maskineri. Disse lovene vil litt etter litt innskrenke all den frihet og alle de rettigheter som de fremmede har satt opp. Slik vil vårt styre utvikle seg til et så mektig despoti, at det til enhver tid og overalt vil kunne knuse alle misfornøyde eller oppsetsige blant de fremmede…

Jesuittersamfunnet er det eneste samfunn som vi kjenner som kunne være i stand til å konkurrere med oss på disse områder. Men vi har oppnådd å gjøre dem mistenkelige i den dumme hops øyne. Jesuittersamfunnet er åpen en organisasjon. Vi har holdt oss tilbake og beholdt vår organisasjon som en hemmelighet.

Hvilken forskjell ville det dessuten gjøre for verden hvem som blir dens herre, enten den katolske kirkes overhode eller en despot av Zions blod? Men for oss, det utvalgte folket, er saken ikke likegyldig. For en tid kan de fremmede muligens holde stand mot oss. Men vi behøver ikke frykte noe i dette henseende. Vi kan stole på deres dypt rotfestede og gjensidige hat, som ikke kan utryddes…

Vi har satt opp mot hverandre alle personlige og nasjonale interesser blant de fremmede nå i nesten tyve århundre ved å gi næring til alle religions- og stammefordommer blant dem. (forfatterens understreking) Derfor er det et faktum at ingen enkelstående regjering vil få hjelp av sin nabo i sin motstand mot oss. Naboen vil tro at en aksjon mot oss kan være skadelig for sin egen eksistens. Regjeringen kan ikke engang beslutte det minste vedtak uten at vi er med. ”Per me reges regunt” – kongene regjerer ved meg…

Vi leser i profetene at vi av Gud er utvalgt til å herske over jorden. Gud gav oss geniet for at vi skulle kunne utføre vervet. Hvis det var et geni i fiendens leir, kunne han ennå bekjempe oss. Men en nybegynner ville ikke kunne stå seg mot gamle, innøvde veteraner som oss, og striden mellom oss ville bli så desperat, et oppgjør som verden ennå ikke har sett. Det er allerede for sent for deres geni. Alle statsmaskineriets hjul settes i bevegelse av en kraftkilde som er i våre hender, det vil si gullet…

Vitenskapen og samfunnets økonomi, som våre lærde menn har tenkt ut, har allerede bevist at kapitalens makt er større enn kronens anseelse. Nå om dagen er det av større viktighet å avvæpne folkene enn å føre dem i krig. Det er av større viktighet å bruke de brennende lidenskaper i vår saks tjeneste enn å dempe dem; å oppmuntre andres idéer og bruke dem til vår fordel enn å slå dem ned. Vår regjerings problem er dette:

Hvordan skal vi svekke offentlighetens tenking ved kritikk, hvordan frastjele den dens evne til å resonnere, for resonnering kan skape opposisjon? Hvordan kan man villede mengdens tanker ved meningsløse fraser og slagord?

Vi vil anlegge et frisinnet ytre for alle partier og alle retninger, og våre talere skal gjøre det samme. Disse talere skal bli så snakkesalige at de kommer til å trette folket med sine taler i den grad at mengden får mer enn nok av veltalenhet av alle slag. Da vil de forstå at den beste utvei er å ikke ha noen mening om politiske saker – saker som ikke er bestemt til å være forståelige for publikum, men som kun bør reserveres for de styrende. Dette er den første hemmelighet…

Den andre hemmeligheten, som er nødvendig for at vårt styre skal ha hell med seg, består i til
en slik grad å mangfoldiggjøre feil, vaner, lidenskaper og skikk og bruk i landet, at ingen lenger orker å tenke klart i det kaoset som oppstår – og derfor vil menneskene ikke lenger kunne forstå hverandre…

Det er ingen ting som er farligere enn det personlige initiativ. Dersom det er en begavelse bak, kan det gjøre oss større skade enn de millioner vi har hisset i strupen på hverandre…

Vi må dirigere de kristnes samfunns oppdragelse på en slik måte at deres hender faller motløse ned hver gang det trengs personlig initiativ til et foretakende. Spenning som frembringes ved handlefrihet, mister sin kraft når den møter andres frihet. Dette fører til moralsk sjokk, skuffelse og nederlag. Ved alle disse midler vil vi slå ned på de kristne, slik at de tvinges til å anmode oss om å styre dem internasjonalt. Når vi oppnår en slik posisjon, vil vi uten videre kunne trekke til oss all regjerende makt over hele verden, og danne en universal Verdensregjering…

Vi vil snart sette i gang en organisasjon av store monopoler – reservoarer for kolossale rikdommer, hvor også de fremmedes store formuer vil være så infiltrert at de vil synke, sammen med sine regjeringers kreditt, dagen etter at den politiske krise har funnet sted…

Derfor er det av aller største viktighet for oss, koste hva det koste vil, å ta landeiendommene fra aristokratiet. Det sikreste middel til å nå dette målet, er å tvinge beskatningen opp. Denne metoden vil holde alle landbruksinteresser på et lavmål. De fremmede aristokrater som med sine nedarvede vaner ikke kan være tilfreds med lite, vil snart være ruinert…

Uten spekulasjon vil industrien øke de private kapitaler og være tilbøyelig til å heve landbruket ved å befri jorden for gjeld og lån fra landbruksbankene. Det er nødvendig at industrien tømmer jorden for dens rikdommer, og at spekulasjonen overleverer til oss alle de verdiene som produseres. På denne måten vil alle de fremmede gå inn i proletariatets rekker. Da skal de fremmede bøye seg for oss for å få rett til å eksistere…

I den hensikt å ruinere de fremmedes industri, og hjelpe til å fremme spekulasjonen, vil vi oppmuntre den lidenskap for grenseløs luksus som vi allerede har utviklet. Vi vil øke lønningene, hvilket ikke vil hjelpe arbeideren, fordi vi samtidig øker prisene på det livsnødvendige, mens vi bruker landbrukets dårlige utbytte som påskudd. Vi vil også undergrave produksjonens grunnlag ved å så anarkiets sæd blant arbeiderne og oppmuntre dem til drukkenskap…

Økt militærtjeneste og større politistyrke er nødvendig for å utføre de nevnte planer.

Det er nødvendig for oss å ordne det slik at det, foruten oss selv, i alle land ikke blir
tilbake andre enn en veldig arbeiderklasse, noen få hengiven millionærer, politi og
soldater…

Vi må kunne møte all motstand med en krigserklæring fra nabolandet til det landet som våger å stå i veien for oss. Men hvis disse naboene skulle bestemme seg å stå sammen og motarbeide oss, da må vi svare med å starte en verdenskrig…

For å hjelpe vår verdensomspennende plan som nå nærmer seg sitt ønskede mål, må vi influere de fremmedes regjeringer med såkalte offentlige meninger. De lages i virkeligheten omhyggelig av oss ved hjelp av den største makt av alle makter – pressen, dvs. en terror-regjering. Dersom de alle reiser seg mot oss, vil vi svare med amerikanske, kinesiske eller japanske kanoner…

Vi vil omgi vår regjering med en hel skare av sosialøkonomer. Det er derfor økonomiens vitenskap er det viktigste faget som læres jødene. Vi vil være omgitt av tusener av bankmenn, forretningsmenn og – enda viktigere – millionærer, fordi alt blir til sjuende og sist et pengespørsmål.

Imidlertid, så lenge som det ikke er tilrådelig å besette regjeringsposter med våre
brødre, vil vi betro disse viktige poster til personer som har et rykte og en karakter som er så dårlig at det blir en avgrunn mellom dem og nasjonen, og til slike som i tilfelle av at de er ulydige mot våre ordrer, kan vente seg dom og fengsel. Og alt dette skjer i den hensikt at de skal forsvare våre interesser med sitt siste åndedrett…

Hvis for øyeblikket noen regjering stiller seg i veien for oss, er dette kun en formalitet, og skjer med vår fulle viten og samtykke fordi vi trenger deres antisemittiske utbrudd til å holde våre små brødre i ave…

For ikke for tidlig å ødelegge de fremmedes institusjoner, tok vi dem i våre erfarne hender, og sikret oss endene av mekanismens drivfjær. Mekanismen var før i tiden streng, men rettferdig orden, i stedet har vi innsatt et uordnet, liberalt styre. Vi har hatt våre fingre med i lovgivning, politiske valg, i pressen, i å fremme individets frihet, og enda viktigere, i oppdragelsen.
Oppdragelsen danner den frie eksistens viktigste støtte…

Vi har forvirret og fordervet den oppvoksende slekt av de fremmede ved å oppdra dem i prinsipper og teorier som vi vet er falske, men som vi selv har innpodet i dem. Uten å egentlig å forandre eksisterende lover, men bare ved rett og slett å dreie dem og i dem en ny fortolkning, som ikke var de opprinnelige lovgivers mening, har vi oppnådd ualminnelige nyttige resultater…

Det er blitt fremholdt at nasjoner kan reise seg mot oss med våpen om de får vite hva som er i ferd med å skje før tiden. Men vi har forutsett dette, og kan stole på at vi makter å slippe løs krefter så veldige at den modigste gyser av det. Innen den tid vil alle store byer ha undergrunnsbaner og underjordiske passasjer. Fra disse vil vi sprenge i luften hver eneste by på kloden, sammen med dokumentene og institusjonene deres…

Når vi så på dette vis har inspirert hver enkelt med tanken på hans egen viktighet, vil vi ødelegge de fremmedes familieliv og dets oppdragende makt…

For å oppnå disse resultatene, vil vi på forhånd ordne det slik at det velges en president med et tidligere liv med en eller annen ”Panama”-skandale eller en lignende lyssky transaksjon. En president av dette slaget vil bli en trofast tjener som vil sette våre planer i verk. Han vil frykte for å bli avslørt, og vil la seg lede av frykten som alltid besetter, en mann som er kommet til makten, og som gjerne vil beholde de privilegier og den ære som hans høye stilling medfører. Den representerende forsamlingen vil velge, beskytte og skjerme presidenten, men vil frata parlamentene deres makt til å innføre og endre lover…

Vår enehersker kan kanskje komme til å bli anerkjent før alle regjeringene avskaffes. Det kan skje på den måten at anerkjennelsen av vårt styre vil begynne i det samme øyeblikk som folkene, sønderrevne av uenighet og bitre under sine herskeres insolvens som vi har sørget for, hyler til oss… ”Avsett dem, gi oss en verdenshersker som kan forene og ta bort alle muligheter til uenighet, nemlig grenser, nasjonaliteter, religioner, statsgjeld osv. … en hersker som kan gi oss fred og ro, det vi ikke finner under våre suverenes og representantenes styre”…

Men dere vet godt at for å få mengden til å skrike ut en slik anmodning, er det absolutt påkrevet at forholdet mellom regjering og folk forstyrres i alle land. Fiendskap, kriger, hat, ja til og med martyrium med sult og nød, og utbredelsen av sykdom, til en slik grad at de fremmede ikke ser noen annen utvei på alle problemene sine enn å be om beskyttelse ved våre penger og vår fullstendige suverenitet…

De fremmede er som en saueflokk, og vi er ulvene. Og dere vet hva som skjer når ulvene kontrollerer flokken? De lukker øynene. Dit skal de også drives, fordi vi vil love dem å gi dem tilbake alle rettigheter, når verdens fiender bare er blitt undertrykket, og alle partier er utslettet. Man behøver neppe påpeke hvor lenge de skal få vente…Vi innpodet vår politikk i dem uten å la dem forstå dens innerste mening.

Hva var det som førte oss til denne strategien, uten at vi som et spredt folk ikke kunne nå vårt mål ved direkte aksjon, men bare ved omgående bevegelser. Det var den sanne grunn og den virkelige opprinnelse til vår organisasjon av frimureriet, det de fremmede ikke kunne fatte, og hvis mål de ikke engang aner. De er blitt lokket inn i våre masser av losjer, som synes å være
utelukkende frimurerlosjer – for å kaste sine kamerater blår i øynene…

Pressen vil vi ordne oss med på følgene måte: Hvilken rolle spiller pressen i våre dager? Den
tjener til å vekke rasende lidenskaper i folket eller undertiden egoistiske partistridigheter, som kan være nødvendige for våre hensikter. Den er ofte tom, urettferdig og falsk, og de færreste har den minste idé om hvilke hensikter pressen virkelig tjener. Vi vil legge tøyler på den, og kjøre dem med stramme tømmer. Vi vil også måtte ta ledelsen av alle forlag. Det ville nytte lite å kontrollere avisene, hvis vi fremdeles var utsatt for angrep i bøker og flyveblad…For å undertrykke aviser og lignende vil vi bruke følgende påskudd: - Denne avisen opphisser folket uten grunn.

–Men jeg vil også minne om at det blant de opprørske avisene og bøkene vil være flere som blir arrangert av oss i denne spesielle hensikt. Men de vil kun angripe de punktene i vår politikk som vi har bestemt oss til å omlegge. Ingen opplysninger vil nå offentligheten uten å ha passert vår kontroll. Dette målet har vi allerede oppnådd ved det faktum at alle nyheter blir mottatt av noen få byråkrater. Når vi får makten, vil disse byråkratene fullt og helt tilhøre oss, og vi vil bare offentliggjøre slike nyheter som vi tillater…

Forrest i rekkene vil vi sette den offisielle pressen. Den vil alltid være på vakt for våre interesser, og derfor vil dens innflytelse på den offentlige meningen være forholdsvis ubetydelig. I andre rekke kommer den halvoffisielle pressen, som har som oppgave å tiltrekke de likegyldige og lunkne. I tredje rekke vil vi sette den pressen som vi vil gi utseende av å være opposisjonens, og som i ett organ rent uttalt vil se ut til å være våre direkte motstandere. Våre virkelige fiender kan ikke unnlate å betro seg til denne opposisjonen, og vi får se alle kortene deres… Når vi er i det nye regimets periode – dvs. overgangsstadiet før vår suverenitet – må vi ikke tillate pressen å offentliggjøre en eneste beretning om forbrytelser.

Folket skal holdes i den tro at vårt styre er så tilfredsstillende at selv forbrytelsene er avskaffet. Når det forekommer tilfeller av forbrytelser, må de forbli ukjente for alle andre enn for ofrene og tilfeldige vitner, ingen andre må få vite noe…For å holde altfor urolige hoder vekk fra politiske diskusjoner, gir vi dem andre problemer å løse, nemlig handels- og forretningsproblemer… Selv oppmuntrer vi massene til å ta del i politikken for å sikre oss deres støtte i vår kamp mot de fremmede regjeringene. For å holde dem borte fra selv å oppdage nye linjer i politikken, vil vi også holde dem opptatt med andre ting, fornøyelser, idrett og spill, tidsfordriv av alle slag osv… Vi vil snart begynne å avertere i pressen og innby til konkurranser i alle slags grener som kunst, sport osv. Disse nye foretakene vil absolutt lede offentlighetens tanker bort fra spørsmål hvor vi ville hatt mengden mot oss.

Etter hvert som folket litt etter litt vil tape evnen til selvstendig tenkning, vil de skrike med oss av den enkle grunn at vi vil være den eneste delen av samfunnet som kan sette frem nye tankeretninger…

Når vi innsetter oss selv til jordens herrer, vil vi ikke tåle noen annen religion enn vår egen, nemlig en religion som anerkjenner Gud alene, og til hvem vår skjebne er bundet ved Hans utvelgelse, og av hvem hele verdens skjebne er avgjort…

Våre filosofer vil klargjøre de fremmedes religioners mangler, men ingen vil noensinne kunne bedømme vår religion fra dens sanne synspunkt, uten våre egne, som aldri vil våge å avsløre dens mysterier. I de såkalte ledende kulturland, har vi satt i omløp en vanvittig skitten og motbydelig litteratur…Vi oppnår makten ved en rekke statskupp, som vi arrangerer slik at de skjer samtidig i alle land, og umiddelbart etter at de respektive regjeringer offisielt er erklært ute av stand til å mestre mengden. Dette vil ta lang tid, kanskje hundre år. Vi vil gjerne gjøre alt for å hindre sammensvergelser mot oss…

Opprettelsen av nye, hemmelige selskap vil også kunne straffes med døden, men de hemmelige selskap som eksisterer nå, og som vi vet har tjent våre mål, vil vi oppløse, og sende deres medlemmer i landflyktighet til jordens fjerneste steder. Slik vil vi gjøre med alle fremmede frimurere som har fått vite mer enn vi liker. Frimurere som vi av en eller annen grunn benåder, skal vi holde i stadig frykt for landflyktighet. Vi vil vedta en lov som fordømmer alle medlemmer av forhenværende hemmelige selskaper til landflyktighet fra Europa, hvor vi skal ha vårt styres hovedsete…

For å få kuet alle de fremmede foreninger hvor vi har så dypt innplantet uenighetens og den protestantiske religions lære, kan vi komme til å bruke jernharde midler. Vi må ikke ta hensyn til de tallrike ofre som må gå til grunne for at fremtidig trivsel kan sikres…Slik har helt til den siste tiden det russiske despoti vært vår eneste farlige fiende, hvis vi ser bort fra paven…Inntil den tiden da vi overtar makten, vil vi søke å skape og opprette nye frimurerlosjer i alle verdensdeler.

Vi vil inn i disse losjene lokke alle som kan bli eller allerede kan sies å være fylt av allmennånd. Disse losjene vil da bli våre sikreste opplysningsbyråer, samtidig med at de er propagandasentraler. Vi vil sentralisere alle disse losjene under et styre som bare vi vet om, og som skal bestå av våre lærde. De skal allikevel ha sitt eget representantskap, for at det virkelige styret kan holdes skjult…Nesten alle medlemmer av det internasjonale og hemmelige politiet vil være medlemmer av våre losjer…

Det er bare naturlig at vi blir de eneste ledere av frimurerforetak. Vi er jo de eneste som kan lede dem. Vi kjenner hver eneste handlings endelige hensikt, mens de fremmede brødre er uvitende om de fleste ting som angår frimurervesenet, og de kan ikke se de nærmeste følger av det de gjør. De tenker i alminnelighet bare på øyeblikkets nærliggende fordeler, og er fornøyd når deres forfengelighet tilfredsstilles. De ser ikke at den opprinnelige tanke ikke var deres egen, men inngitt dem av oss…

De fremmede blir frimurere av ren nysgjerrighet eller i håp om å få sin del av de fordelene det medfører, og noen av dem bare for å bli i stand til å diskutere sine egne, idiotiske idéer for et publikum…Vi avliver frimureriet på en slik måte at ingen utenfor broderskapet aner det. Ikke engang ofrene selv har noen mistanke på forhånd. De dør alle sammen når det er nødvendig en tilsynelatende naturlig død.

Broderskapet tør ikke gjøre innvendinger, enda de kjenner fakta…Under vår innflytelse blir de fremmedes lover adlydt så lite som mulig. Deres lover anseelse er blitt undergravet av liberale idéer som vi har satt frem blant dem. De viktigste spørsmålene, både politiske og moralske, blir avgjort ved domstolene på den måten som vi bestemmer. De fremmede dommerne ser de forskjellige sakene i det lyset som vi finner for godt å fremstille dem i. Dette oppnår vi ved våre agenter og ved folk som tilsynelatende ikke har noe med oss å gjøre, ved presseopinion og lignende midler – selv senatorer og andre høytstående embetsmenn følger blindt våre råd.

De fremmedes hjerne, som er av rent dyrisk natur, er ute av stand til å analysere og
iaktta, og slett ikke til å forutse hvilken utvikling en sak kan føre til, om den fremstilles i et bestemt lys…

En jurist avslår aldri å forsvare en sak. Han prøver for enhver pris å oppnå frifinnelse ved alle jussens små spissfindigheter, og ved disse midler demoraliserer han retten…

Vi har omhyggelig nedsatt geistlighetens anseelse i de fremmede nasjoners øyne, og har derved skadet dens misjon, som i høy grad kunne vært i veien for oss. Geistlighetens innflytelse over nasjonene blir mindre dag for dag…

I vår tid hersker religionsfrihet overalt, og den tid er nær da kristendommen vil falle fullstendig fra hverandre. Det vil falle enda lettere å gjøre ende på de andre religioner, men det er ennå for tidlig å behandle dette punktet. Vi vil innskrenke geistligheten og dens undervisning til en så liten ting i livet, og gjøre dens innflytelse så lite likt av folket, at det den lærer vil ha den motsatte effekt av hva den engang hadde. Når den tiden kommer da vi helt og holdent omstyrter pavedømmet, vil en ukjent hånd som peker mot Vatikanet, gi angrepssignalet. Når hopen i raseri kaster seg over Vatikanet, skal vi stå der som dets beskyttere for å stanse blodsutgytelse.

Derved vil vi trenge inn i selve pavedømmets kjerne, og ingen makt på jorden skal få oss ut igjen, før paveveldets siste rester er ødelagt… Men før vi har fullført denne ungdommens gjenoppdragelse ved hjelp av foreløpige religioner først, og senere ved våre egne midler, vil vi ikke åpent angripe de eksisterende religionssamfunn, men bare bekjempe dem med kritikk som vi har sådd. Og vi fortsetter å så uenighetens sæd iblant dem…

Alle de økonomiske krisene som vi så behendig har anordnet i de fremmede landene, ble utført ved å trekke kontante penger ut av omløp. Store formuer blir samlet opp, og regjeringen står uten penger. Den må derfor be om statslån av nettopp de store kapitalistene. Disse lånene tynger regjeringene, og deres hender blir bundet av alle denne gjelden som krever store renter…

Jeg tror dere vet at gullmyntfoten har vært ruinen for alle de statene som har antatt den, fordi gullpengene ikke kunne tilfredsstille befolkningens behov, og vi har tatt gullet ut av sirkulasjon så langt som det har vært mulig…

Hvert nytt lån beviser regjeringens svakhet og dens sviktende evne til å forstå sine egne rettigheter. Hver lån henger som et Damoklessverd over hodene på de herskerne som i stedet for å skaffe seg penger direkte fra nasjonen ved hjelp av midlertidige beskatning, kommer til våre bankmenn med hatten i hånden.

Utenlandske lån er som igler som ikke kan skilles fra regjeringslegemet før de faller av seg selv, eller før regjeringen får rystet dem av seg. Men de fremmede regjeringene har ingen som helst trang til å ryste dem av. Tvert i mot øker de lånenes antall, og derfor er en slik stat dømt til å dø av det blodtapet den forvolder seg selv…Så lenge lånene var innenlandske, flytter de fremmede bare pengene fra de fattiges lommer til de rikes. Men etter at vi bestakk de nødvendige personer til å ta opp utenlandske lån i stedet for innenlandske, strømmer hele de fremmedes rikdom inn i våre pengeskap, og de fremmede er begynt å betale oss hva som i virkeligheten ikke er annet enn en tributt…

Ved de skjødesløse statsmenns udyktighet, eller takket være deres ministres korrupsjon eller uvitenhet i finansielle spørsmål, har de fremmede monarker satt sine folk i gjeld til våre banker slik at de aldri kan få obligasjonene avbetalt. Dere kan forstå hvilke anstrengelser det har kostet oss å bringe saken i en slik stilling…Men jeg vil ikke gå videre inn på de utenlandske lånene, da de allerede har fylt våre sikkerhetskjellere med de fremmedes gull…I vår makt er nåtidens største makt konsentrert, jeg mener gullet.

Er det da fremdeles nødvendig for oss å bevise at vårt styre er Guds vilje? Er det mulig at vi med slike uhyre rikdommer ikke skal kunne bevise det – at alt gullet vi i så mange århundre har samlet opp, ikke skal kunne hjelpe oss i vår gode sak – det vil si ordenes gjenopprettelse under vårt styre?…Vår hersker vil være utvalgt av Gud og innsatt fra oven, for at han skal knuse alle idéer som er influert av instinkt og ikke av fornuft, av brutale prinsipper og ikke av humanitet”.

Datateknologien, moderne massemediene, det kapitalistiske pengesystem, de hemmelige nettverk og organisasjoner og korrumperte statsledere, ser faktisk ut til å være i ferd med å aktualisere det som de aller fleste av oss for noen år siden ville ha karakterisert som konspirasjonsteorier og paranoide forestillinger fra gale mennesker. Men går man inn i materialet, ser man at det som skjer i samfunnet i dag, faktisk er en virkeliggjørelse av både Rotschilds og Weishaupts ideer, da kan man kalle det hva man vil – som konspirasjonsteorier og ”konspiranoia” – men hva gjør det, når det faktisk konspireres på et nivå som nesten er utenkelig for folk flest.

0 Comments:

Post a Comment

<< Home