Saturday, November 18, 2006

Uttdrag fra Sions Vise

Utdrag fra boken hjernen og Gud - Sions Vises Protokoller

Å ta stilling til om disse protokollene er ekte, og hvem de er skrevet av er ikke så viktig. Det er viktigere å forstå hva som faktisk foregår og motarbeide kursen. Stoffet i protokollene er i stor grad oppsiktsvekkende da vi bare kan sammenligne med de faktiske realiteter i verden.

Sions Vises Protokoller har som oftest vært satt i sammenheng med Israels sionister, og har derfor blitt stemplet som et antisemittisk dokument som Tsarens etterretning skal ha produsert for å ha en unnskyldning til å sette i gang pogromene mot russiske jøder på slutten av 1800-tallet. Jeg tror imidlertid ikke at Sions Vises Protokoller er produsert av alminnelige jøder for at ”jødene” skal få verdensherredømme. Istedenfor er jeg overbevist at det er organisasjoner underlagt det internasjonale bankvesen som står bak. Protokollene må derfor ses i sammenheng med de mektigste familiene i verden og da først og fremst med Rotschild dynastiet.

Konspiratører har alltid forsøkt å slavebinde menneskeheten, de slavebinder menneskeheten akkurat nå, og deres moderne strategi ble lagt på et møte i Frankfurt i 1773 da Mayer Amschel Rotschild samler tolv rike jøder, de såkalt ”Sions Vise”.

Det er fra dette møtet Sions Vises Protokoller stammer fra. Selv om noen av de høyadelige familiene fra Europa som startet Malteserordenen på begynnelsen av 1000-tallet, hadde aner tilbake til jødene, var ikke Malteserordenen et rent jødisk prosjekt som hadde som målsetting å arbeide for jødenes sak (de fleste av dagens jøder er jo ikke ”ekte” jøder eller ekte semitter, se kap. 5).

Det viktigste ble etter hvert å drive bankvirksomhet, og å skaffe seg økonomisk og politisk makt, til fordel for noen få familier som idag styrer store deler av verdensøkonomien. For meg kan det se ut som om verdens bankmafia, med Rotschild og Rockefeller i spissen, skjuler seg bak antisemittismen (Defamation League). Hvis noen anstrenger seg for å stille disse pampene mot veggen, kan disse forsvare seg med at ”dette er bare god gammeldags antisemittisme”, eller ”dette er bare konspirasjonsteorier”.

Sannsynligvis var det derfor Rotschild i sin tid presenterte sin store plan som ”Sions Vises Protokoller”, og sannsynligvis var det derfor de innførte gamle jødiske ritualer og ord i frimureriet da Illuminati ble en del av frimurerbevegelsen.

Alle nettverkene som er organisert rundt The Establishment; frimureriet, Illuminati, Bilderberger-gruppen, Trilateral Commission osv., har arbeide for å skape
en ny verdensorden, The New World order, hvor den finansielle makteliten skulle sitte
på toppen av pyramiden med den fulle kontrollen.

Med andre ord kan man si at den finansielle makteliten er det ”Altseende Øye”, som sitter på toppen av pyramiden hvor de vil kan skue ned over alle folkeslag. Alle folkeslag, alle regjeringer, all økonomi og alle religioner er sauset sammen under en ny verdensorden, og det er ikke forskjell på verken jøder, kristne eller muslimer, da verdens makteliter selvfølgelig ikke tror på noen religion – annet enn når de kan bruke religioner som en hersketeknikk.

I boken ”Det Hellige Blod og Den Hellige Gral” skriver Baigent, Leigh og Lincoln,
følgende om ”Sions Protokoller”, og husk at de på en måte bare viser hva som har
vært den mest alminnelige oppfatning av protokollene:

”Papus’ og Monsieur Philippes esoteriske gruppe ble imidlertid aktivt motarbeidet
av visse andre mektige interesser – for eksempel av storfyrstinne Elisabeth, som var
oppsatt på å få sine egne favoritter anbrakt nær keisertronen. En av storfyrstinnens
favoritter var en ganske foraktet person, som var kjent for offentligheten under
pseudonymet Sergej Nilus. Omkring 1903 forela Nilus et høyst kontroversielt
dokument for tsaren – et dokument, som mente å vitne om en farlig sammensvergelse.
Men hvis Nilus hadde ventet, at tsaren skulle bli takknemmelig for denne avsløring,
må han ha blitt svært skuffet. Tsaren erklærte, at dokumentet var en opprørende
forfalskning og beordrede alle eksemplarer av det tilintetgjort. Og Nilus ble bortvist
fra hoffet i unåde…Selvfølgelig overlevde dokumentet – eller i hvert fall en kopi
av det.

I 1903 ble det brakt i flere avsnitt i en avis, men formådde ikke å påkalle seg oppmerksomhet.
I 1905 ble det igjen offentliggjort – denne gang som tillegg til en bok av en ansett mystisk filosof, Vladimir Solovjov. På dette tidspunkt begynte det å vekke oppmerksomhet. I de følgende år skulle det bli et av de mest beryktede dokumenter i hele vårt århundrede…Det pågjeldende dokument var en traktat, eller mer presist et påstått sosialt og politisk programskrift. Det er utkommet under en rekke lett varierende titler, hvorav den mest alminnelige er ”Sions Vises Protokoller”.

”Protokollene” hevdes å stamme fra særlige jødiske kilder. Og for mange av datidens antisemitter var det et overbevisende bevis på en ”internasjonal jødisk sammensvergelse”.
I 1919 ble de for eksempel utdelt til troppene i Den Hvite Russiske Hær – og i løpet av de neste to årene gjennomførte disse soldatene en massakre av 60 000 jøder, som ble gjort ansvarlige for revolusjonen i 1917. I 1919 ble ”protokollene” også brakt i omløp av Alfred Rosenberg, som senere ble det tyske nazipartis førende raseteoretiker og propagandist. I ”Mein Kamps” brukte Hitler ”Protokollene” som brennstoff til sine egne fanatiske fordommer, og han sies å ha trodd ganske uskeptisk på deres ekthet.

I England ble ”protokollene” omgående tilskrevet troverdighet av ”Morning Post”. Selv
”The Times” tok dem alvorlig i 1921 og har først senere erkjent sin feiltakelse.
I dag er ekspertene enige om – og med rette, mente vi – at ”protokollene”, i hvert fall i deres nåværende form, er et ondsinnet og giftig bedrageri. Ikke desto mindre utsendes de stadig – i Latinamerika, i Spania, selv i Storbritannia – som antisemittisk propaganda…”Protokollene”
oppstiller i store trekk en plan for intet mindre enn det totale verdensherredømme.

Ved første gjennomlesning kan det hele virke som et Machiavelli-program – et slags
internasjonalt memorandum, så å si – for en gruppe individer, som er besluttet på å
gjennomføre en nye verdensorden med dem selv som de absolutte despoter. Teksten
går inn for en sammensvergelse med mange fangarmer og hydra-hoder med det mål
å skape uorden og anarki, å velte visse eksisterende regimer, infiltrere frimurere og
tilsvarende organisasjoner og etterhånden overta den absolutte kontroll med den
vestlige verdens sosiale, politiske og økonomiske institusjoner. Og de anonyme
forfatterne bak ”protokollene” hevder uttrykkelig, at de har iscenesatt hele folk
”etter en politisk plan, som ingen så meget som har kunnet gjette på i løpet av mange
århundreder”…For en moderne leser kan ”protokollene” virke, som om de har blitt
uttenkt av en eller annen oppdiktet organisasjon som SPEKTRE – James Bonds
motstander i Ian Flemings romaner. Men da de første gang ble offentliggjort, ble det
hevdet at ”protokollene” hadde blitt til ved en internasjonal jødisk kongress, som
hadde blitt holdt i Basel i 1897. Denne påstand har for lengst blitt avvist.

De tidligste eksemplarer av ”protokollene” vites f.eks. å ha blitt skrevet på fransk – og ved
kongressen i Basel i 1897 var det ikke en eneste fransk delegat. Dessuten vet man, at
det var et eksemplar av protokollene i omløp så tidlig som 1884 – samfulle tretten år
før kongressen i Basel. Dette eksemplar fra 1884 dukket opp i hendene på et medlem
av en frimurerlosje – den samme losje, hvor Papus var medlem og siden Stormester.
Dessuten var det i den samme losjen, Ormus-tradisjonen første gang hadde dukket
opp – den legendariske egyptiske vismann, som sammenføyde hedenske og kristne
mysterier og grunnla Rose-Croix…

Moderne forskere har fastslått, at ”protokollene”, i deres offentliggjorte form,
i hvert fall for en del bygger på et satirisk verk, som ble skrevet og utgitt i Genève i 1864. Dette verk ble skapt som et angrep på Napoleon III av en mann ved navn Maurice Joly, som siden ble fengslet. Joly sies å ha vært medlem av en Rose-Croix orden. Hva enten det passet eller ei, var han i hvert fall en venn av Victor Hugo; og Hugo, som delte Jolys uvilje mot Napoleon III, var medlem av en Rose-Croix orden…Det kan således endegyldig bevises, at ”protokollene” ikke stammet fra den jødiske kongress i Basel i 1897. Men det opplagte spørsmål blir da, hvor kom de fra?

Moderne forskere har avvist dem som et gjennomført falskneri, et helt igjennom nedrig dokument, som var brygget sammen av antisemitter, hvis mål var å bringe den jødiske sak i vanry. Og dog taler ”protokollene” selv sterkt imot en slik forklaring. De rommer f.eks. en rekke gåtefulle hentydninger – hentydninger som ganske opplagt ikke er jødiske. Men disse hentydningene er så opplagt ikkejødiske, at det heller ikke trolig, at de stammer fra en bedrager. Ingen, som skulle forfalske et antisemittisk skrift, ville, med blott et minimum av intelligens kunne ha brygget slike hentydninger sammen for å bringe jødene i vanry. For ingen ville tro på, at disse formuleringene stammet fra jøder…Således slutter ”protokollenes” tekst med en enkel erklæring: ”Undertegnet av Sions representanter av den 33. Grad”.

Først og fremst er det viktig å nevne at boken ”Det Hellige Blod og Den Hellige Gral” er en meget omstridt bok. Den er med på å skape forvirring da den forsøker å skape et bilde av at alle konspirasjoner handler om at Jesus skal ha etterkommere i de europeiske kongehusene. Deretter er den kontroversiell fordi den er med på å forsterke et bilde av at ”Sions Vises Protokoller” har noe med Sionistkongressen i Basel i 1897. Det som kan sies å være litt merkelig er at Sions Vises Protokoller er undertegnet med ”Sions representanter av den 33. Grad”. Hvis det virkelig var slik at noen ville forfalske protokollene for å bringe jødene i vanry, ja da hadde de vel skrevet under med ”Jødenes Sionistkongress i Basel 1899”.

Protokollenes tekst sier også flere ganger at det skal komme et ”frimurernes kongerike” og at en ”konge av Sions blod” skal regjere over dette frimurerrike. Det hevdes i protokollene at ”jødenes konge vil være den sanne pave” og at han vil være ”patriark for en internasjonal kirke”. Teksten slutter særdeles kryptisk: ”Visse medlemmer av Davids slekt vil berede kongene og deres arvinger…Kun kongen og de tre, som var hans dåpsvitner, vil vite hva som vil komme”.

Som et uttrykk for en jødisk tankegang, ville slike uttalelser vært direkte absurde. Siden Bibelens dager har det ikke opptrådt noen konge i den jødiske tradisjon, og selv kongedømmets prinsipp har blitt fullstendig irrelevant. Tanken om en konge ville ha vært like meningsløs for jøder i 1897, som den ville være for jøder i dag; og det kan ingen forfalsker ha vært uvitende om. Dessuten er slik tankegang mer ”kristen” enn ”jødisk”.

Hvis man skulle gi jødene skylden for protokollene, hvorfor har man da sørget for så tydelige gjenklanger av kristendommen i protokollene. Hvorfor nevner man en så kristen forestilling som en pave, og hvorfor snakker man om en ”internasjonal kirke” i stedet for en synagoge eller et tempel? Jo, fordi man bygger opp et nytt system, hvor verdens herskere med bankfamiliene i spissen, kontrollerer verden. Det nye systemet er altså The New World Order.

Antagelig var det slik at den originale teksten til ”Sions Vises Protokoller” kom Sergej Nilus i hende. Nilus hadde ikke tenkt å miskreditere jødene, men han fremla protokollene for tsaren for å advare tsaren mot den esoteriske gruppen ved det keiserlige hoff som omfattet Papus, Monsieur Philippe og andre, som også var medlemmer av frimureriet eller tilsluttede ordener. Før Nilus viste protokollene til tsaren, har han kanskje ”spritet opp” teksten litt, slik at de har blitt mer giftig og flammende enn før. De er kanskje endret, men ikke mer enn at man kan skimte de gamle. I bladet ”Innsyn”, skriver Åsmund Kaspersen følgende om Sions Vises
Protokoller og deres opphav:

”Det blir også nevnt at Protokollene er et plagiat av franskmannen Maurice Jolys bok Dialogues aux Enfers entre Machiavelli et Montesquieu fra 1865. Det er mange likheter mellom disse to verkene, men det skal nevnes at Maurice Joly selv var en fanatisk og revolusjonær jøde som hadde mange likhetstrekk med Karl Marx. Jolys virkelige navn var forøvrig Moses Joel (eller Joseph Levy). Jolys bok har igjen mange likhetspunkter med et tidligere verk fra 1850, Machiavelli, Montesquieu and Rousseau av Jacob Venedy – som var både revolusjonær jøde og frimurer, og en nær venn av Karl Marx. Den jødisk/talmudiske tankegang som gjennomsyrer Protokollene er en arv og ikke et plagiat fra tidligere jødisk/talmudiske verker. Også ”Det kommunistiske manifest” (1848) av Karl Marx (som var jøde: Mordechai Levy) bærer mange likhetstrekk med ånden og tankegangen i Protokollene. Tankene var ikke nye verken for Joly, Venedy eller Marx. De hadde ikke suget ideene av eget
bryst.

Et av de vanligste argumentene mot Protokollenes ekthet, er at de skal være forfattet av Tsarens hemmelige politi som påskudd til de jødeforfølgelser som pågikk den gangen. Men som mange eksperter har påpekt, er dette helt utenkelig. Ingen russer i det hemmelige politi ville sitte inne med den tvers igjennom jødiske tankegang og ånd, og den enorme innsikt i politikk, pengevesen, menneskekunnskap, etc. som gjennomsyrer Protokollene. Programmet i disse er ikke av ny dato, men følger en tråd bakover i historien, ned gjennom århundrene. Programmet og den ånd de er besjelet av finner man i den jødiske Talmud-litteratur, som strekker seg 2500 år bakover i tiden. Programmet i Sions Vises Protokoller er ikke unikt for disse.

Protokollene er heller å betrakte som en konkret sammenfatning av et århundrelangt program om verdenserobringen, og det var på tid de ble forfattet at kampen om verdensherredømmet begynte for alvor. Påstandene om forfalskning, at de er skrevet av det russiske politi etc. faller på sin egen urimelighet. Er man våken og har tilgang på den nødvendige dokumentasjon utenom de vridde og styrte media, vil man se at programmet i disse protokollene er ført ut i livet på de fleste områder. Dette er et faktum”.

I løpet av de siste hundre årene har det dukket opp mange versjoner av protokollene. Bare i Midt-Østen finnes det ca 60 forskjellige. Også i Norge finnes det flere versjoner. Antagelig blir det mange versjoner fordi de hele tiden oversettes fra det ene språket til det andre, hvor enkelte ords betydning forandres hver gang protokollene oversettes. Dessuten er det mulig at det blir plantet eller satt ut forskjellige versjoner for å skape forvirring og mistenksomhet rundt dem.

Det hele blir ikke bedre av at protokollene latterliggjøres og blir stemplet som konspirasjonsteorier av dem som ikke ønsker at protokollene skal bli tatt alvorlig. Hvis man leser protokollene, og ser på hvordan samfunnet har utviklet seg frem til i dag, ser man at mesteparten av det som står i protokollene allerede har blitt gjennomført. Det kan faktisk se ut som om opptil 90-95% av protokollene allerede er gjennomført, for protokollene er nå et speilbilde av dagens samfunn. Det eneste som mangler er den endelige verdensregjeringen, men den har vi antagelig på plas om noen få år.

For hundre år siden ville protokollene ha fremstått som utopiske, men i dag, når det meste allerede er gjennomført, kan man vel nesten ikke tvile på om de har eksistert. Og hvem er det som har tjent på at det som står i protokollene har blitt gjennomført? Jo, det har de som nå kontrollerer verdens banker, verdens økonomier, frimurerne, regjeringene og folkene.

Jeg vil snart presentere et lite utdrag fra en versjon av Sions Vises Protokoller, men husk, dette er ikke antisemittisme eller propaganda mot jødene. Det er et varsku om at det finnes en farlig finansbasert maktelite i verden, som består av jøder, kristne, katolikker og ikke-troende m.m. Legg merke til at det står at ”Vi har…i nesten tyve århundre”. Jødene har jo eksistert i 33 århundre, så protokollene snakker derfor ikke på vegne av jødene. Hvem er det de snakker på vegne av da? Jo, for nesten tyve århundre siden, var det de som oppfattet seg som Jesus etterkommere i Frankrike som begynte å røre på seg. Fremtidens verdenskonge er kanskje ment å være en av Jesu etterkommere.

Det kan nesten se ut som om de forskjellige religionene settes opp mot hverandre, det vil si en form for splitt- og hersketeknikk for å fremme spesielle formål (Hegels dialektikk). Dermed er jøder, kristne, katolikker og muslimer likemye ofre for konspirasjoner.

Som jeg viste tidligere i dette kapitlet (under Illuminati), så instruerte Stor- Sanhedrin (1492) Rabbi Chemor om hvordan jødene skulle forholde seg til jødeforfølgelsene. Dette var sansynligvis opprinnelsen til det som senere skulle bli Sions Vises Protokoller. Deretter videreutviklet blant annet Adam Weishaupt protokollene på vegne av Rotschild-familien, hvor også Lionel Rotschild senere skal ha hatt en del med utformingen av protokollene å gjøre. Her er et utdrag av Sions Vises Protokoller, først samlet og forfattet på 1700-tallet av Adam Weishaupt på vegne av Mayer Amschel Rotschild - deretter utviklet videre av medlemmer av Rotschild-dynastiet:

”Fordi mennesker med dårlige instinkter er i flertall over de gode, oppnås de beste resultater når man skal styre dem ved bruk av vold og skremsler, ikke ved akademisk diskusjon. Hvert menneske strever etter makt, og alle vil gjerne bli diktatorer om de bare kunne. Og de mennesker som ikke er villige til å ofre andres vel for å sikre sin egen velstand, er svært sjeldne…

Vår styrke vil bli sterkere enn noen annen under de nåværende usikre forhold for den sivile makten, fordi den vil være usynlig til det øyeblikket da den er så sterk at intet listig anslag kan undergrave den…Uten absolutt despoti kan ingen sivilisasjon eksistere, for sivilisasjoner kan kun fremmes under beskyttelse av herskeren, hvem han enn er, og ikke under massene…

Kun den rene makt er seierrik i politikk, særlig hvis den skjules av det for statsmenn uunnværlige talent…Derfor må vi ikke vike tilbake for bestikkelse, svik og forræderi, om dette
tjener til vår saks fremme…

Vår stat, som går den fredelige erobringens vei, har rett til å bruke henrettelser i stedet for krigens redsler. Henrettelser er mindre øyensynlige og mere hensiktsmessige og nødvendige for å opprettholde skrekkveldet og fremkalle blind underkastelse…Selv i gamle dager var vi de første som lærte folket å rope ”Frihet, likhet og brorskap”. Det er ord som så ofte siden er blitt gjentatt av papegøyer, som fra fjern og nær har flokket seg rundt plakatsøylene.

Ved å gjenta dem, fratok de verden dens trivsel og individet dets virkelige personlige frihet, som inntil da hadde vært så vel gardert mot å bli kvalt av pøbelen. De fremmede som tror seg så kloke og intelligente, innså ikke hvor abstrakte de ordene som de selv uttalte var, og at de rett og slett motsa hverandre. De så ikke at det ikke er noen likhet i naturen, og at naturen selv har skapt forskjellige og ulike normer for tanke, karakter og evne…

Da skal folkene erkjenne vår overlegenhet i den hjelpen som vi skal yte dem. En slik tilstand vil utlevere begge sider til våre millionøyde agenter, som rår over ubegrensede pengemidler. Da skal våre internasjonale rettigheter bortfeie verdens lover og regjere over landene, slik som de enkelte regjeringer regjerer over sine undersåtter…Vi vil velge våre administratorer blant mengden slik at de vil ha underdanige tendenser. De kommer ikke til å ha erfaring i regjeringens kunst, og vil derfor bli som voks i hendene på våre lærde og kloke rådgivere, som fra barnsben av ble utdannet til å regjere verden.

Som dere vet, har disse menn studert regjeringens vitenskap i våre politiske planer, i den historiske erfaring, og ved betraktning av begivenhetenes gang. De fremmede drar ingen fordel av kontinuerlige, historiske studier. De følger den teoretiske rutine uten å tenke over hvilke resultater den vil få. Derfor behøver vi ikke ta de fremmede i betraktning. La dem leve i håpet om nye nytelser eller i erindringen om opplevde gleder. La dem tro at lovene om teorier som vi har gitt dem, er av den høyeste viktighet for dem. Med dette mål for øyet, og ved hjelp av vår presse, kan vi stadig øke deres blinde tro på disse lovene.

De dannede klasser blant de fremmede vil briefe med sin kunnskap uten å prøve den. De vil praktisere den læren de har mottatt fra naturvitenskapen slik som våre folk har fremstilt den for dem, i den hensikt å vende deres tenking i den retning hvor vi vil ha den…Tro ikke at disse forsikringene er tomme ord. Tenk på Darwin, Marx og Nietzsche. Deres seire i tenkingens verden var på forhånd arrangert av oss. Disse naturvitenskapelige retningers demoraliserende virkning på de fremmedes tenking er godt synlig for oss…Pressen fremsetter mengdens vitale krav, skriker opp om dens klager, og skaper etter hvert utilfredshet blant mengden.

Det frie ords virkeliggjørelse skapes i pressen. Men regjeringene forsto ikke å gjøre den rette bruk av denne makt, og den falt i våre hender. Gjennom pressen vant vi innflytelse, skjønt vi selv holdt oss i bakgrunnen. Takket være pressen samlet vi inn gull, skjønt det kostet oss hav av blod og tårer. Selv om vi har måttet ofre mange av våre egne folk, har det betalt seg.

Hvert eneste offer fra vår sider er verdt tusener av fremmede i Guds øyne…Vi passet på i grunnlovene å innsette rettigheter som for mengden er rent uten betydning. Alle de såkalte ”folkets rettigheter” kan bare bestå i idéer som ikke kan anvendes i praksis. Hva hjelper det en arbeider av arbeiderklassen som har en bøyd rygg bøyet av hardt arbeid og et livsmot knekket av strev, at en prekestikke får rett til å snakke eller en journalist rett til å utgi all verdens vrøvl? Hvilken glede har arbeiderklassen av en konstitusjon så lenge de ikke oppnår annet av den enn de smuler som vi kaster til dem til gjengjeld for deres stemmer på våre folk? Republikanske rettigheter er den rene ironi overfor en arbeider. Arbeideren må arbeide hver dag, og det hindrer ham i å nyte noen fordeler av de samme rettigheter. De tjener bare til å gjøre ham mindre sikker på sin stadige arbeidsfortjeneste, fordi de gjør ham avhengig av streiker, kamerater og arbeidsgivere…

Vi akter å late som om vi er arbeidernes befriere, som kommer for å frelse ham ut av denne undertrykkelse. Vi foreslår at han skal gå inn i arméers rekker blant sosialister, anarkister og kommunister. De sistnevnte beskytter vi alltid. Vi later som om vi hjelper dem av broderlige grunner og til menneskehetens alminnelige beste, slik som det fremstilles av vårt sosialistiske
frimureri.

Adelen som eide retten til sin del av arbeidsklassens strev, var interessert i at den siste var velernært, sunn og sterk. Vi er interessert i det motsatte, dvs. i de fremmedes degenerasjon. Vår styrke ligger i å holde arbeideren i stadig nød og avmakt. Derved beholder vi ham i vår makt, og i sine egne omgivelser vil han aldri finne kraft eller styrke til å sette seg opp mot oss. Sulten vil gi kapitalen større rettigheter over arbeideren enn noen lovlig hersker noensinne kunne gi en adelsmann…

Vi behersker massene ved å gjøre bruk av den misunnelse og det hat som avles av undertrykkelse og nød. Og ved hjelp av disse følelser feier vi til side dem som vil hindre vår fremgang. Når den tid kommer at vår verdslige Hersker skal krones, skal vi sørge for at vi ved de samme midler, det vil si ved å bruke pøbelen, skal ødelegge alt som viser seg å være en hindring på vår vei…

De fremmede kan ikke tenke naturvitenskapelig uten vår hjelp. Derfor forstår de ikke den vitale nødvendighet for visse ting. Disse tingene vil vi streve etter å holde for oss selv inntil den dagen da vår time kommer. I skolene bør den viktigste av alle vitenskaper læres, nemlig vitenskapen om menneskets liv og om samfunnets forhold, som begge forlanger en arbeidsdeling, og en derav følgende oppdeling av folkene i kaster og klasser. Det er i høyeste grad påkrevet at alle får vite at virkelig likhet ikke kan eksistere på grunn av de ulike slags arbeideres forskjellige natur…

Vi vil skape en universal krise ved alle tenkelige midler og ved hjelp av gullet som alt er i våre hender. Samtidig vil vi sette på gaten veldige skarer av arbeidere over hele Europa. Disse menneskene vil da gladelig kaste seg over dem som de i sin uvitenhet har vært misunnelige på fra barndommen av. De vil utløse deres blod og plyndre eiendommene deres. De vil ikke skade oss, fordi vi vil kjenne til angrepstidspunktet på forhånd. Vi vil ta forholdsregler for å beskytte våre egne interesser…

Vi vil overtale de fremmede til å tro at frisinn vil føre til et fornuftens kongedømme. Vårt despoti vil ha denne karakter, fordi det vil være i stand til å slå ned ethvert opprør, og ved rettferdig strenghet å utrydde enhver frihetsidé fra alle institusjoner…Husk på den franske revolusjon som vi pleier å kalle ”den store”. Vi kjenner godt til hemmeligheten ved dens forberedende organisasjon. Den var våre henders gjerning. Fra den tid og fremover har vi ledet folkene fra den ene skuffelsen til den andre for at den til og med skulle oppgi oss til gunst for den kongedespot av Zions blod som vi forbereder for verden.

For øyeblikket er vi, som en internasjonal makt, uantastelige. Om vi blir angrepet av en av de fremmedes regjeringer, vil vi bli forsvart av andre. I sin intense lumpenhet hjelper de kristne folkene vår uavhengighet når de knelende kryper for makten, når de er ubarmhjertige mot de svake, når de er uten skånsel overfor feil og milde i sin dom over forbrytelser, når de ikke vil innrømme frihetens selvmotsigelser, og når de tålmodige som martyrer tåler et dristig despoti…

Frimurerlosjer over hele verden er uten sitt vitende en maske for våre hensikter. Men den bruk som vi akter å gjøre av denne makt i vår aksjonsplan, eller til og med i vårt hovedkvarter, forblir stadig en hemmelighet for hele verden…For å avlede de kristnes tanker fra vår politikk, er det av høyeste viktighet at vi holder dem opptatt med handel og forretninger. Slik vil alle nasjoner kjempe for sin egen fordel.

I den allmenne kamp vil ingen se den felles fiende. Men for at friheten grundig skal kunne få de fremmedes samfunnsliv ut av gjenge og ruinere det helt og fullt, må vi legge all handel over på en basis av spekulasjon. Resultatet vil bli at landets rikdommer som blir skapt ved produksjon, ikke vil bli i de fremmedes hender, men vil ved spekulasjon passere til våre pengekister…

Kampen om overmakten og de stadige forretningsspekulasjoner vil skape et demoralisert, egoistisk og hjerteløst samfunn. Dette samfunnet vil betrakte politikk og religion med den fullstendigste likegyldighet, og gjerne med motvilje. Gullets begjær vil bli deres eneste ledetråd. Og dette samfunnet vil kjempe for dette gullet og danne seg en ren kultus av de materielle nytelser som gullet kan skaffe dem…

Da vil de lavere klassene slutte seg til oss mot våre rivaler – de privilegerte fremmede – uten noe påskudd av edle motiver, ja, ikke engang av lyst til rikdom, men ene og alene av hat til overklassene…

Vi vil danne en sterk, sentralisert regjering slik at vi kan vinne makt i samfunnet for oss selv. Ved nye lover vil vi regulere våre undersåtters politiske liv, som om de var deler av et maskineri. Disse lovene vil litt etter litt innskrenke all den frihet og alle de rettigheter som de fremmede har satt opp. Slik vil vårt styre utvikle seg til et så mektig despoti, at det til enhver tid og overalt vil kunne knuse alle misfornøyde eller oppsetsige blant de fremmede…

Jesuittersamfunnet er det eneste samfunn som vi kjenner som kunne være i stand til å konkurrere med oss på disse områder. Men vi har oppnådd å gjøre dem mistenkelige i den dumme hops øyne. Jesuittersamfunnet er åpen en organisasjon. Vi har holdt oss tilbake og beholdt vår organisasjon som en hemmelighet.

Hvilken forskjell ville det dessuten gjøre for verden hvem som blir dens herre, enten den katolske kirkes overhode eller en despot av Zions blod? Men for oss, det utvalgte folket, er saken ikke likegyldig. For en tid kan de fremmede muligens holde stand mot oss. Men vi behøver ikke frykte noe i dette henseende. Vi kan stole på deres dypt rotfestede og gjensidige hat, som ikke kan utryddes…

Vi har satt opp mot hverandre alle personlige og nasjonale interesser blant de fremmede nå i nesten tyve århundre ved å gi næring til alle religions- og stammefordommer blant dem. (forfatterens understreking) Derfor er det et faktum at ingen enkelstående regjering vil få hjelp av sin nabo i sin motstand mot oss. Naboen vil tro at en aksjon mot oss kan være skadelig for sin egen eksistens. Regjeringen kan ikke engang beslutte det minste vedtak uten at vi er med. ”Per me reges regunt” – kongene regjerer ved meg…

Vi leser i profetene at vi av Gud er utvalgt til å herske over jorden. Gud gav oss geniet for at vi skulle kunne utføre vervet. Hvis det var et geni i fiendens leir, kunne han ennå bekjempe oss. Men en nybegynner ville ikke kunne stå seg mot gamle, innøvde veteraner som oss, og striden mellom oss ville bli så desperat, et oppgjør som verden ennå ikke har sett. Det er allerede for sent for deres geni. Alle statsmaskineriets hjul settes i bevegelse av en kraftkilde som er i våre hender, det vil si gullet…

Vitenskapen og samfunnets økonomi, som våre lærde menn har tenkt ut, har allerede bevist at kapitalens makt er større enn kronens anseelse. Nå om dagen er det av større viktighet å avvæpne folkene enn å føre dem i krig. Det er av større viktighet å bruke de brennende lidenskaper i vår saks tjeneste enn å dempe dem; å oppmuntre andres idéer og bruke dem til vår fordel enn å slå dem ned. Vår regjerings problem er dette:

Hvordan skal vi svekke offentlighetens tenking ved kritikk, hvordan frastjele den dens evne til å resonnere, for resonnering kan skape opposisjon? Hvordan kan man villede mengdens tanker ved meningsløse fraser og slagord?

Vi vil anlegge et frisinnet ytre for alle partier og alle retninger, og våre talere skal gjøre det samme. Disse talere skal bli så snakkesalige at de kommer til å trette folket med sine taler i den grad at mengden får mer enn nok av veltalenhet av alle slag. Da vil de forstå at den beste utvei er å ikke ha noen mening om politiske saker – saker som ikke er bestemt til å være forståelige for publikum, men som kun bør reserveres for de styrende. Dette er den første hemmelighet…

Den andre hemmeligheten, som er nødvendig for at vårt styre skal ha hell med seg, består i til
en slik grad å mangfoldiggjøre feil, vaner, lidenskaper og skikk og bruk i landet, at ingen lenger orker å tenke klart i det kaoset som oppstår – og derfor vil menneskene ikke lenger kunne forstå hverandre…

Det er ingen ting som er farligere enn det personlige initiativ. Dersom det er en begavelse bak, kan det gjøre oss større skade enn de millioner vi har hisset i strupen på hverandre…

Vi må dirigere de kristnes samfunns oppdragelse på en slik måte at deres hender faller motløse ned hver gang det trengs personlig initiativ til et foretakende. Spenning som frembringes ved handlefrihet, mister sin kraft når den møter andres frihet. Dette fører til moralsk sjokk, skuffelse og nederlag. Ved alle disse midler vil vi slå ned på de kristne, slik at de tvinges til å anmode oss om å styre dem internasjonalt. Når vi oppnår en slik posisjon, vil vi uten videre kunne trekke til oss all regjerende makt over hele verden, og danne en universal Verdensregjering…

Vi vil snart sette i gang en organisasjon av store monopoler – reservoarer for kolossale rikdommer, hvor også de fremmedes store formuer vil være så infiltrert at de vil synke, sammen med sine regjeringers kreditt, dagen etter at den politiske krise har funnet sted…

Derfor er det av aller største viktighet for oss, koste hva det koste vil, å ta landeiendommene fra aristokratiet. Det sikreste middel til å nå dette målet, er å tvinge beskatningen opp. Denne metoden vil holde alle landbruksinteresser på et lavmål. De fremmede aristokrater som med sine nedarvede vaner ikke kan være tilfreds med lite, vil snart være ruinert…

Uten spekulasjon vil industrien øke de private kapitaler og være tilbøyelig til å heve landbruket ved å befri jorden for gjeld og lån fra landbruksbankene. Det er nødvendig at industrien tømmer jorden for dens rikdommer, og at spekulasjonen overleverer til oss alle de verdiene som produseres. På denne måten vil alle de fremmede gå inn i proletariatets rekker. Da skal de fremmede bøye seg for oss for å få rett til å eksistere…

I den hensikt å ruinere de fremmedes industri, og hjelpe til å fremme spekulasjonen, vil vi oppmuntre den lidenskap for grenseløs luksus som vi allerede har utviklet. Vi vil øke lønningene, hvilket ikke vil hjelpe arbeideren, fordi vi samtidig øker prisene på det livsnødvendige, mens vi bruker landbrukets dårlige utbytte som påskudd. Vi vil også undergrave produksjonens grunnlag ved å så anarkiets sæd blant arbeiderne og oppmuntre dem til drukkenskap…

Økt militærtjeneste og større politistyrke er nødvendig for å utføre de nevnte planer.

Det er nødvendig for oss å ordne det slik at det, foruten oss selv, i alle land ikke blir
tilbake andre enn en veldig arbeiderklasse, noen få hengiven millionærer, politi og
soldater…

Vi må kunne møte all motstand med en krigserklæring fra nabolandet til det landet som våger å stå i veien for oss. Men hvis disse naboene skulle bestemme seg å stå sammen og motarbeide oss, da må vi svare med å starte en verdenskrig…

For å hjelpe vår verdensomspennende plan som nå nærmer seg sitt ønskede mål, må vi influere de fremmedes regjeringer med såkalte offentlige meninger. De lages i virkeligheten omhyggelig av oss ved hjelp av den største makt av alle makter – pressen, dvs. en terror-regjering. Dersom de alle reiser seg mot oss, vil vi svare med amerikanske, kinesiske eller japanske kanoner…

Vi vil omgi vår regjering med en hel skare av sosialøkonomer. Det er derfor økonomiens vitenskap er det viktigste faget som læres jødene. Vi vil være omgitt av tusener av bankmenn, forretningsmenn og – enda viktigere – millionærer, fordi alt blir til sjuende og sist et pengespørsmål.

Imidlertid, så lenge som det ikke er tilrådelig å besette regjeringsposter med våre
brødre, vil vi betro disse viktige poster til personer som har et rykte og en karakter som er så dårlig at det blir en avgrunn mellom dem og nasjonen, og til slike som i tilfelle av at de er ulydige mot våre ordrer, kan vente seg dom og fengsel. Og alt dette skjer i den hensikt at de skal forsvare våre interesser med sitt siste åndedrett…

Hvis for øyeblikket noen regjering stiller seg i veien for oss, er dette kun en formalitet, og skjer med vår fulle viten og samtykke fordi vi trenger deres antisemittiske utbrudd til å holde våre små brødre i ave…

For ikke for tidlig å ødelegge de fremmedes institusjoner, tok vi dem i våre erfarne hender, og sikret oss endene av mekanismens drivfjær. Mekanismen var før i tiden streng, men rettferdig orden, i stedet har vi innsatt et uordnet, liberalt styre. Vi har hatt våre fingre med i lovgivning, politiske valg, i pressen, i å fremme individets frihet, og enda viktigere, i oppdragelsen.
Oppdragelsen danner den frie eksistens viktigste støtte…

Vi har forvirret og fordervet den oppvoksende slekt av de fremmede ved å oppdra dem i prinsipper og teorier som vi vet er falske, men som vi selv har innpodet i dem. Uten å egentlig å forandre eksisterende lover, men bare ved rett og slett å dreie dem og i dem en ny fortolkning, som ikke var de opprinnelige lovgivers mening, har vi oppnådd ualminnelige nyttige resultater…

Det er blitt fremholdt at nasjoner kan reise seg mot oss med våpen om de får vite hva som er i ferd med å skje før tiden. Men vi har forutsett dette, og kan stole på at vi makter å slippe løs krefter så veldige at den modigste gyser av det. Innen den tid vil alle store byer ha undergrunnsbaner og underjordiske passasjer. Fra disse vil vi sprenge i luften hver eneste by på kloden, sammen med dokumentene og institusjonene deres…

Når vi så på dette vis har inspirert hver enkelt med tanken på hans egen viktighet, vil vi ødelegge de fremmedes familieliv og dets oppdragende makt…

For å oppnå disse resultatene, vil vi på forhånd ordne det slik at det velges en president med et tidligere liv med en eller annen ”Panama”-skandale eller en lignende lyssky transaksjon. En president av dette slaget vil bli en trofast tjener som vil sette våre planer i verk. Han vil frykte for å bli avslørt, og vil la seg lede av frykten som alltid besetter, en mann som er kommet til makten, og som gjerne vil beholde de privilegier og den ære som hans høye stilling medfører. Den representerende forsamlingen vil velge, beskytte og skjerme presidenten, men vil frata parlamentene deres makt til å innføre og endre lover…

Vår enehersker kan kanskje komme til å bli anerkjent før alle regjeringene avskaffes. Det kan skje på den måten at anerkjennelsen av vårt styre vil begynne i det samme øyeblikk som folkene, sønderrevne av uenighet og bitre under sine herskeres insolvens som vi har sørget for, hyler til oss… ”Avsett dem, gi oss en verdenshersker som kan forene og ta bort alle muligheter til uenighet, nemlig grenser, nasjonaliteter, religioner, statsgjeld osv. … en hersker som kan gi oss fred og ro, det vi ikke finner under våre suverenes og representantenes styre”…

Men dere vet godt at for å få mengden til å skrike ut en slik anmodning, er det absolutt påkrevet at forholdet mellom regjering og folk forstyrres i alle land. Fiendskap, kriger, hat, ja til og med martyrium med sult og nød, og utbredelsen av sykdom, til en slik grad at de fremmede ikke ser noen annen utvei på alle problemene sine enn å be om beskyttelse ved våre penger og vår fullstendige suverenitet…

De fremmede er som en saueflokk, og vi er ulvene. Og dere vet hva som skjer når ulvene kontrollerer flokken? De lukker øynene. Dit skal de også drives, fordi vi vil love dem å gi dem tilbake alle rettigheter, når verdens fiender bare er blitt undertrykket, og alle partier er utslettet. Man behøver neppe påpeke hvor lenge de skal få vente…Vi innpodet vår politikk i dem uten å la dem forstå dens innerste mening.

Hva var det som førte oss til denne strategien, uten at vi som et spredt folk ikke kunne nå vårt mål ved direkte aksjon, men bare ved omgående bevegelser. Det var den sanne grunn og den virkelige opprinnelse til vår organisasjon av frimureriet, det de fremmede ikke kunne fatte, og hvis mål de ikke engang aner. De er blitt lokket inn i våre masser av losjer, som synes å være
utelukkende frimurerlosjer – for å kaste sine kamerater blår i øynene…

Pressen vil vi ordne oss med på følgene måte: Hvilken rolle spiller pressen i våre dager? Den
tjener til å vekke rasende lidenskaper i folket eller undertiden egoistiske partistridigheter, som kan være nødvendige for våre hensikter. Den er ofte tom, urettferdig og falsk, og de færreste har den minste idé om hvilke hensikter pressen virkelig tjener. Vi vil legge tøyler på den, og kjøre dem med stramme tømmer. Vi vil også måtte ta ledelsen av alle forlag. Det ville nytte lite å kontrollere avisene, hvis vi fremdeles var utsatt for angrep i bøker og flyveblad…For å undertrykke aviser og lignende vil vi bruke følgende påskudd: - Denne avisen opphisser folket uten grunn.

–Men jeg vil også minne om at det blant de opprørske avisene og bøkene vil være flere som blir arrangert av oss i denne spesielle hensikt. Men de vil kun angripe de punktene i vår politikk som vi har bestemt oss til å omlegge. Ingen opplysninger vil nå offentligheten uten å ha passert vår kontroll. Dette målet har vi allerede oppnådd ved det faktum at alle nyheter blir mottatt av noen få byråkrater. Når vi får makten, vil disse byråkratene fullt og helt tilhøre oss, og vi vil bare offentliggjøre slike nyheter som vi tillater…

Forrest i rekkene vil vi sette den offisielle pressen. Den vil alltid være på vakt for våre interesser, og derfor vil dens innflytelse på den offentlige meningen være forholdsvis ubetydelig. I andre rekke kommer den halvoffisielle pressen, som har som oppgave å tiltrekke de likegyldige og lunkne. I tredje rekke vil vi sette den pressen som vi vil gi utseende av å være opposisjonens, og som i ett organ rent uttalt vil se ut til å være våre direkte motstandere. Våre virkelige fiender kan ikke unnlate å betro seg til denne opposisjonen, og vi får se alle kortene deres… Når vi er i det nye regimets periode – dvs. overgangsstadiet før vår suverenitet – må vi ikke tillate pressen å offentliggjøre en eneste beretning om forbrytelser.

Folket skal holdes i den tro at vårt styre er så tilfredsstillende at selv forbrytelsene er avskaffet. Når det forekommer tilfeller av forbrytelser, må de forbli ukjente for alle andre enn for ofrene og tilfeldige vitner, ingen andre må få vite noe…For å holde altfor urolige hoder vekk fra politiske diskusjoner, gir vi dem andre problemer å løse, nemlig handels- og forretningsproblemer… Selv oppmuntrer vi massene til å ta del i politikken for å sikre oss deres støtte i vår kamp mot de fremmede regjeringene. For å holde dem borte fra selv å oppdage nye linjer i politikken, vil vi også holde dem opptatt med andre ting, fornøyelser, idrett og spill, tidsfordriv av alle slag osv… Vi vil snart begynne å avertere i pressen og innby til konkurranser i alle slags grener som kunst, sport osv. Disse nye foretakene vil absolutt lede offentlighetens tanker bort fra spørsmål hvor vi ville hatt mengden mot oss.

Etter hvert som folket litt etter litt vil tape evnen til selvstendig tenkning, vil de skrike med oss av den enkle grunn at vi vil være den eneste delen av samfunnet som kan sette frem nye tankeretninger…

Når vi innsetter oss selv til jordens herrer, vil vi ikke tåle noen annen religion enn vår egen, nemlig en religion som anerkjenner Gud alene, og til hvem vår skjebne er bundet ved Hans utvelgelse, og av hvem hele verdens skjebne er avgjort…

Våre filosofer vil klargjøre de fremmedes religioners mangler, men ingen vil noensinne kunne bedømme vår religion fra dens sanne synspunkt, uten våre egne, som aldri vil våge å avsløre dens mysterier. I de såkalte ledende kulturland, har vi satt i omløp en vanvittig skitten og motbydelig litteratur…Vi oppnår makten ved en rekke statskupp, som vi arrangerer slik at de skjer samtidig i alle land, og umiddelbart etter at de respektive regjeringer offisielt er erklært ute av stand til å mestre mengden. Dette vil ta lang tid, kanskje hundre år. Vi vil gjerne gjøre alt for å hindre sammensvergelser mot oss…

Opprettelsen av nye, hemmelige selskap vil også kunne straffes med døden, men de hemmelige selskap som eksisterer nå, og som vi vet har tjent våre mål, vil vi oppløse, og sende deres medlemmer i landflyktighet til jordens fjerneste steder. Slik vil vi gjøre med alle fremmede frimurere som har fått vite mer enn vi liker. Frimurere som vi av en eller annen grunn benåder, skal vi holde i stadig frykt for landflyktighet. Vi vil vedta en lov som fordømmer alle medlemmer av forhenværende hemmelige selskaper til landflyktighet fra Europa, hvor vi skal ha vårt styres hovedsete…

For å få kuet alle de fremmede foreninger hvor vi har så dypt innplantet uenighetens og den protestantiske religions lære, kan vi komme til å bruke jernharde midler. Vi må ikke ta hensyn til de tallrike ofre som må gå til grunne for at fremtidig trivsel kan sikres…Slik har helt til den siste tiden det russiske despoti vært vår eneste farlige fiende, hvis vi ser bort fra paven…Inntil den tiden da vi overtar makten, vil vi søke å skape og opprette nye frimurerlosjer i alle verdensdeler.

Vi vil inn i disse losjene lokke alle som kan bli eller allerede kan sies å være fylt av allmennånd. Disse losjene vil da bli våre sikreste opplysningsbyråer, samtidig med at de er propagandasentraler. Vi vil sentralisere alle disse losjene under et styre som bare vi vet om, og som skal bestå av våre lærde. De skal allikevel ha sitt eget representantskap, for at det virkelige styret kan holdes skjult…Nesten alle medlemmer av det internasjonale og hemmelige politiet vil være medlemmer av våre losjer…

Det er bare naturlig at vi blir de eneste ledere av frimurerforetak. Vi er jo de eneste som kan lede dem. Vi kjenner hver eneste handlings endelige hensikt, mens de fremmede brødre er uvitende om de fleste ting som angår frimurervesenet, og de kan ikke se de nærmeste følger av det de gjør. De tenker i alminnelighet bare på øyeblikkets nærliggende fordeler, og er fornøyd når deres forfengelighet tilfredsstilles. De ser ikke at den opprinnelige tanke ikke var deres egen, men inngitt dem av oss…

De fremmede blir frimurere av ren nysgjerrighet eller i håp om å få sin del av de fordelene det medfører, og noen av dem bare for å bli i stand til å diskutere sine egne, idiotiske idéer for et publikum…Vi avliver frimureriet på en slik måte at ingen utenfor broderskapet aner det. Ikke engang ofrene selv har noen mistanke på forhånd. De dør alle sammen når det er nødvendig en tilsynelatende naturlig død.

Broderskapet tør ikke gjøre innvendinger, enda de kjenner fakta…Under vår innflytelse blir de fremmedes lover adlydt så lite som mulig. Deres lover anseelse er blitt undergravet av liberale idéer som vi har satt frem blant dem. De viktigste spørsmålene, både politiske og moralske, blir avgjort ved domstolene på den måten som vi bestemmer. De fremmede dommerne ser de forskjellige sakene i det lyset som vi finner for godt å fremstille dem i. Dette oppnår vi ved våre agenter og ved folk som tilsynelatende ikke har noe med oss å gjøre, ved presseopinion og lignende midler – selv senatorer og andre høytstående embetsmenn følger blindt våre råd.

De fremmedes hjerne, som er av rent dyrisk natur, er ute av stand til å analysere og
iaktta, og slett ikke til å forutse hvilken utvikling en sak kan føre til, om den fremstilles i et bestemt lys…

En jurist avslår aldri å forsvare en sak. Han prøver for enhver pris å oppnå frifinnelse ved alle jussens små spissfindigheter, og ved disse midler demoraliserer han retten…

Vi har omhyggelig nedsatt geistlighetens anseelse i de fremmede nasjoners øyne, og har derved skadet dens misjon, som i høy grad kunne vært i veien for oss. Geistlighetens innflytelse over nasjonene blir mindre dag for dag…

I vår tid hersker religionsfrihet overalt, og den tid er nær da kristendommen vil falle fullstendig fra hverandre. Det vil falle enda lettere å gjøre ende på de andre religioner, men det er ennå for tidlig å behandle dette punktet. Vi vil innskrenke geistligheten og dens undervisning til en så liten ting i livet, og gjøre dens innflytelse så lite likt av folket, at det den lærer vil ha den motsatte effekt av hva den engang hadde. Når den tiden kommer da vi helt og holdent omstyrter pavedømmet, vil en ukjent hånd som peker mot Vatikanet, gi angrepssignalet. Når hopen i raseri kaster seg over Vatikanet, skal vi stå der som dets beskyttere for å stanse blodsutgytelse.

Derved vil vi trenge inn i selve pavedømmets kjerne, og ingen makt på jorden skal få oss ut igjen, før paveveldets siste rester er ødelagt… Men før vi har fullført denne ungdommens gjenoppdragelse ved hjelp av foreløpige religioner først, og senere ved våre egne midler, vil vi ikke åpent angripe de eksisterende religionssamfunn, men bare bekjempe dem med kritikk som vi har sådd. Og vi fortsetter å så uenighetens sæd iblant dem…

Alle de økonomiske krisene som vi så behendig har anordnet i de fremmede landene, ble utført ved å trekke kontante penger ut av omløp. Store formuer blir samlet opp, og regjeringen står uten penger. Den må derfor be om statslån av nettopp de store kapitalistene. Disse lånene tynger regjeringene, og deres hender blir bundet av alle denne gjelden som krever store renter…

Jeg tror dere vet at gullmyntfoten har vært ruinen for alle de statene som har antatt den, fordi gullpengene ikke kunne tilfredsstille befolkningens behov, og vi har tatt gullet ut av sirkulasjon så langt som det har vært mulig…

Hvert nytt lån beviser regjeringens svakhet og dens sviktende evne til å forstå sine egne rettigheter. Hver lån henger som et Damoklessverd over hodene på de herskerne som i stedet for å skaffe seg penger direkte fra nasjonen ved hjelp av midlertidige beskatning, kommer til våre bankmenn med hatten i hånden.

Utenlandske lån er som igler som ikke kan skilles fra regjeringslegemet før de faller av seg selv, eller før regjeringen får rystet dem av seg. Men de fremmede regjeringene har ingen som helst trang til å ryste dem av. Tvert i mot øker de lånenes antall, og derfor er en slik stat dømt til å dø av det blodtapet den forvolder seg selv…Så lenge lånene var innenlandske, flytter de fremmede bare pengene fra de fattiges lommer til de rikes. Men etter at vi bestakk de nødvendige personer til å ta opp utenlandske lån i stedet for innenlandske, strømmer hele de fremmedes rikdom inn i våre pengeskap, og de fremmede er begynt å betale oss hva som i virkeligheten ikke er annet enn en tributt…

Ved de skjødesløse statsmenns udyktighet, eller takket være deres ministres korrupsjon eller uvitenhet i finansielle spørsmål, har de fremmede monarker satt sine folk i gjeld til våre banker slik at de aldri kan få obligasjonene avbetalt. Dere kan forstå hvilke anstrengelser det har kostet oss å bringe saken i en slik stilling…Men jeg vil ikke gå videre inn på de utenlandske lånene, da de allerede har fylt våre sikkerhetskjellere med de fremmedes gull…I vår makt er nåtidens største makt konsentrert, jeg mener gullet.

Er det da fremdeles nødvendig for oss å bevise at vårt styre er Guds vilje? Er det mulig at vi med slike uhyre rikdommer ikke skal kunne bevise det – at alt gullet vi i så mange århundre har samlet opp, ikke skal kunne hjelpe oss i vår gode sak – det vil si ordenes gjenopprettelse under vårt styre?…Vår hersker vil være utvalgt av Gud og innsatt fra oven, for at han skal knuse alle idéer som er influert av instinkt og ikke av fornuft, av brutale prinsipper og ikke av humanitet”.

Datateknologien, moderne massemediene, det kapitalistiske pengesystem, de hemmelige nettverk og organisasjoner og korrumperte statsledere, ser faktisk ut til å være i ferd med å aktualisere det som de aller fleste av oss for noen år siden ville ha karakterisert som konspirasjonsteorier og paranoide forestillinger fra gale mennesker. Men går man inn i materialet, ser man at det som skjer i samfunnet i dag, faktisk er en virkeliggjørelse av både Rotschilds og Weishaupts ideer, da kan man kalle det hva man vil – som konspirasjonsteorier og ”konspiranoia” – men hva gjør det, når det faktisk konspireres på et nivå som nesten er utenkelig for folk flest.

Frimureriet og de hemmelige selskap

Det moderne frimureriets opprinnelse

Det frimureriske system som i hovedsak benyttes i dag, kan føres tilbake til 24. juni 1717, da fire osjer i London dannet en storlosje og valgte en stormester. Det var på dette møtet den skotske presbyterianske presten og frimureren James Anderson fikk godtatt et forslag til ny konstitusjon. Den ble trykket og solgt i bok-handelen 1723. I konstitusjonen står det:

”Vi frimurere støtter deg ikke om du deltar i aktiv opposisjon, men du blir ikke utstøtt av vårt broderskap. Det skal vare til døden avslutter det”.

I Frankrike ble frimureriet etablert i 1733, og den spredde seg fra Frankrike til Sverige i 1735. Dette fikk stor betydning fordi det svenske systemet etter hvert spredde seg til Norge, Danmark, Finland og Tyskland. I 1749 ble den første norske losje stiftet, ”St Olaus til den hvite Leopard”. Først i 1836, 87 år senere, ble den neste levedyktige losje dannet. Det var en St. Andreas losje, ”Oscar til den flammende Stjerne”. Den svensk-norske kongen, Oscar II sørget for at de norske losjene ble lagt under Svenska Stora Landslogen, hvor han selv var stormester. Rett før unions-oppløsningen med Sverige i 1905, sørget han for at de norske frimurerne ble hans støttespillere, da nordmenn i frimureriet avla en lydighetsed til kongen, som var svensk.

I Norge ble det en politisk strid mellom høyre- og venstresiden, hvor det konservative Høyre hadde støtte fra de etablerte institusjoner, embetsverket, hæren, kirken, universitetet og Høyesterett. Losjebrødrene var svenskekongens håndplukkede menn, rekruttert fra den konservative krets som sto på kongens side i politikken. Oscar II bygget frimurernes ”Stamhus” i Nedre Vollgate 19 i Oslo, og bygget sto ferdig 1894. Her kunne han huse deler av sitt maktapparat i Norge. Frimurerlosjen ble en pompøs bygning som var noe større enn det daværende Storting som lå et steinkast unna. Fordi svenskekongen i 1881 forlangte norske frimurernes underkastelse og lydighet, ble en del frimurere redde for å bli en slags 5. kolonister, som kunne havne i situasjoner hvor de ble tvunget til å gå imot Norges interesser. Det førte etter hvert til en splittelse i Frimurerlosjen som skulle vare i 70 år.

I 1881 ble St. Johanneslosjen ”St. Olav til det gjenreiste Tempel” dannet uavhengig av losjene i Sverige, noe som først ikke ble godtatt av de øvrige losjer. Ved forhandlinger i 1898 ble de nye norske Johanneslosjene anerkjent som likeverdige med den Svenska Stora Landslogen. Men det var ikke rart at en del norske frimurere var bekymret for svenskenes hegemoni innen frimureriet. For en del norske frimurere hadde flere ganger foretatt seg handlinger som var svikefulle overfor Norge, til fordel for Sverige. Rudstrøm skriver følgende i boken ”Frimureriet og de skjulte makteliter”:

”Kong Oscar II utnevnte sin frimurerbroder Selmer som regjeringssjef i Norge, 4
av Selmers statsråder var også frimurere. Det ble reist riksrettssak mot Selmer. Da
dommen falt i februar 1884 ble Selmer og de fleste av hans statsråder fradømt sine
embeter. Situasjonen var spent og man fryktet svensk innmarsj i landet. I denne
kritiske situasjonen ga Armedepartementets sjef, statsråd oberst-løytnant Munthe
ordre til alle bataljonsjefer på Østlandet og i Trøndelag om å gjøre geværene
ubrukelige ved å skru av en del av geværmekanismen. Kommandanten på Akershus Festning, N.Storm-Wergeland sørget for å bringe ammunisjonslageret fra Hovedøya inn til Akershus Festning så han selv hadde det under kontroll. Han var provinsialmester for frimurerne i Norge og kommandør av Det Røde Kors.

Siden de som sto bak hadde avlagt lydighetsed til Kong Oscar II ble handlingene betraktet som landsforræderi. Stortinget krevde en forklaring. Den ansvarlige statsråd Munthe, nektet av helbredsgrunner å møte i Stortinget. Han erklærte skriftlig at han hadde handlet på eget initiativ, og ikke mottatt ordre fra Kongen. Striden førte til at Norge mobiliserte sine militære styrker som ble forlagt langs svenskegrensen.

Ved unionsoppløsningen krevde Christian Michelsen og Fridtjof Nansen at Norges nye konge ikke måtte være frimurer. Hans Majestet Kong Haakon VII og
Kronprins Gustav måtte forlate norsk frimureri. Svenskekongens maktapparat gikk
over til lege Johan Gottlieb Conradi som ble valgt til stormester etter 1905. Dette
må ha vært en improvisert løsning som nok ville vært brukbar dersom frimureriet
hadde bestått av tre grader og alle brødre hadde vært like. I det svenske system
krevde stormesteren lydighet av sine brødre. Det kunne han gjøre fordi han tilhørte
kongehuset og var landets mektigste mann. Johan Conradi hadde ikke tilsvarende
rang, han hadde selv forpliktet seg til lydighet. Hvem var den norske frimureriets
leder? Besto frimureriet nå av en rekke menn som hadde avlagt lydighetsed til
hverandre? En umulig situasjon. Det svenske system forutsetter en autoritær leder.
Hvem var denne leder etter at Kong Oscar måtte trekke seg ut?”

Selv om Norge fikk sin frihet fra Sverige i 1905, ble ikke Den Norske Frimurerorden
en selvstendig og uavhengig organisasjon. Den ble fortsatt styrt av overordnede krefter som også den nyvalgte Stormester måtte adlyde. For etter hvert måtte Stormester Færden, endre sine planer da han skulle delta på et innvielsesmøte for den nye storlosjen ”Polarstjernen” i Trondheim – og det var etter ordre fra overordnede som han var pliktig til å adlyde.

Dette tyder på at Stormesteren sto under kontroll fra en større internasjonal moderlosje som knyttet frimureriet sammen til et verdensomfattende hele. Fra 1904 til 1939 ble antall frimurere tredoblet, og Den Norske Frimurerorden opprettet nye internasjonale forbindelser. I løpet av denne perioden ble frimureriet til en verdensomspennende organisasjon, og særlig ble forbindelsene til USA styrket.

Jeg vil i den sammenheng nevne at den engelske konge George VI, som regjerte fra
1936 til 1952, samt Winston Churchill og USAs president Franklin D. Roosevelt, var
frimurere. Roosevelt var til og med frimurer av 33. grad, som tilsvarer den 11 grad i
det svenske systemet. I dag er det ca. 6 millioner frimurere over hele verden, mot ca. 4,5 millioner frimurere i årene før den annen verdenskrig.

Når frimurere blir spurt sier de alltid at Den Norske Frimurerorden er en
selvstendig norsk orden som ikke er avhengig av, eller som styres av utenlandske
krefter. De vet jo ikke at noen av de øverste brødrene er medlem av New Palladium
Rite. Men også fordi Den Norske Frimurerorden mottok konstitusjonspatenter,
først fra England i 1749 og deretter fra Sverige i 1891, er det tydelig at det finnes
en tradisjon hvor storlosjene underskriver underkastelseserklæringer som knytter
frimureriet sammen til et verdensomspennende nett. Innenfor dette fellesskapet kan
medlemmene fritt besøke utenlandske losjer dersom de er utstyrt med frimurerpass.

Det er vanskelig for en utenforstående å komme inn i frimurerlosjens lokaler, og da
kan man jo også tenke seg hvor vanskelig det måtte være å kunne besøke utenlandske
losjer hvis ikke frimureriet er et sammenknyttet system med en overordnet leder, et
system som har internasjonal makt og indre styrke. For hver fremmed storlosje som
Den Norske Frimurerorden har forbindelse med, oppnevnes det i begge landene,
representanter som skal knytte forbindelse med og representere hverandres losjer.
Til og med noen av våre øverste militære ledere er oppnevnt som herværende
representanter for utenlandske storlosjer. Fordi jeg ikke vil henge ut nålevende
frimurere, vil jeg vise til frimurernes matrikkel for 1939:

– Generalmajor Ivar Aavatsmark, Stormesterens Prokurator, statsråd, kommandant på
Akershus festning, repr. For The Supreme Counsil 33 and last Degree Scotish Rite for
the Northern Masonic Jurisdiction, Boston, USA, og representant for The Grand Lodge
of Montana, Hellena, USA.

– Major O. Brinchmann Hansen, repr. For Grande Lodge of Utah, Salt Lake City, USA.
– Generalmajor Gustav Grüner, repr. for The Grand Lodge of Utah, Salt Lake City, USA.
– Generalmajor Jacob Hvinden Haug, repr. for Grand Lodge of Virginia, Richmond,
USA, og Grand Lodge of Soberana, de Porto Rica, San Juan.
– Oberst Marcus Pettersen repr. for Grand Loggia de Chile, Santiago

Etter hvert begynner det å tegne seg ett mønster som viser at norges maktelite knytter bånd til internasjonale organisasjoner. Ikke minst knyttes det bånd mellom det norske og utenlandske militære og etterretning. Også en del av stortingsrepresentantene og lokalpolitikerne har vært frimurere og de har hatt bånd til utenlandske losjer. Norske frimurere har også vært ledere av og organisert paramilitære grupper som Stay-behindgruppen.

Stay-behind-nettverket, ved Alf Martens Meyer hadde forbindelser til det
engelske MI 5 og CIA’s representanter ved den amerikanske ambassade. Stay-behinds
depoter ble lagt ut i åpent terreng til bruk for de organiserte enheter. De inneholdt
sambandsutstyr, klær, sprengstoff, våpen, ammunisjon, stridsrasjoner og tobakk. Utstyret kom fra Alf Martens Meyers kontor og utstyret og finansieringen kom fra England og USA. I en matrikkel for frimurerlosjen hadde Meyer IX grad i logen ”St. Olaus til de tre Søyler” i Oslo, hvor han var vikar for Første Bevoktende Broder.

Finn Sjue og Ronald Bye, oppgir i boken ”Norges hemmelige hær” at Stay-behind på sitt sterkeste disponerte fra 1-2000 mann i Norge og at den sorterte under etterretningstjenesten. Over hele Europa skall til sammen 50 000 mann være tilsluttet slike grupper, en maktoppbygging som CIA sto bak, uten at kongressen eller de respektive lands nasjonalforsamlinger var orientert. Fra Erik Rudstrøms bok om frimureriet har jeg funnet følgende avisartikkel fra VG (Verdens Gang), som har skrevet at Meyer hadde tilhørt en ”CIA-celle”:

”En del av våpnene som er beslaglagt hos Meyer stammer trolig fra CIA-celler
som ble opprettet over hele Skandinavia i begynnelsen av 1950-årene. Det var den
tidligere CIA-sjef, William Colby som ledet arbeidet med å opprette geriljagrupper
som skulle settes inn i sabotasje- og motstandskamp dersom Sovjetunionen
okkuperte Norge. Etter det VG har grunn til å tro, var Meyer – med bakgrunn i
motstandsbevegelsen under krigen og kjent som en glødende antikommunist –
medlem av en slik motstandsgruppe. Meyer som disponerte en rekke eiendommer
hadde ansvaret for å oppbevare et stort våpenarsenal. Da CIA-operasjonen ble avblåst
av norske myndigheter, leverte Meyer inn mesteparten av våpnene. Han beholdt en
god del av ammunisjonen og automat-våpnene. Det er disse våpen som er stammen
i det arsenal politiet beslagla i det hemmelige rom i Meyers villa…Politiet mistenker
Meyer for å ha innført enkelte våpen ulovlig fra utlandet. Noen av våpnene er av
nyere dato, og stammer med sikkerhet ikke fra forsvarets lagre. Meyer var bl.a. i
besittelse av et rakettgevær av helt ny dato. Våpenet er forbudt brukt i krig, ifølge
Genevekonvensjonen. Det er lydløst og har en enorm slagkraft pga. prosjektilets
ekstremt høye hastighet”…

Som en kuriositet vil jeg nevne at CIA-sjefen William Colby ble direktør i Coca
Cola, for deretter å bli CIA-sjef en gang til, og derfor kan det være forbindelser
mellom CIA og Coca Cola. Hvis man f.eks. antar at CIA eier andeler i Coca Cola, vil
Cola-drikkende mennesker over hele verden kunne være med på å finansiere CIA’s
etterretning og aktiviteter.

Ifølge Rudstrøm besluttet imidlertid Stortinget våren 1996 at bevilgninger til e-tjenesten skal legges under Stortingets bevilgningssystem da ca. 100 norske etterretningsfolk er blitt betalt av utenlandske krefter og derfor har vært utenfor reglene for norske pensjonsutbetalinger. Men heretter skal også tilskudd fra utlandet trekkes inn i bevilgningssystemet og bringes under kontroll. Da Staybehind og Alf Martens Meyer ble avslørt, meldte Aftenposten at Meyer hadde sagt seg villig til å gi en fullstendig forklaring om alle forhold, dersom han fikk lov til å konferere med sin forsvarer høyesterettsadvokat Olav Hestenes og ”noen andre”. Olav Hestenes hadde X grad i Den Norske Store Landsloge og tilhørte ”St. Olaus til den hvite Leopard” i Oslo.

Dramatiske innvielsesritualer

Frimureriets ritualer er hemmelige. Derfor er det vanskelige for utenforstående å få en fullstendig oversikt over alle ritualer og seremonier osv. Det beste en utenforstående kan gjøre er å forsøke å sette sammen forskjellig informasjon og på denne måten skaffe seg en viss oversikt. Det er derfor viktig for meg å presisere at den norske Frimurerlosjens ritualer nødvendigvis ikke er akkurat slik jeg har beskrevet, eller at de har den mening eller betydning jeg har tillagt dem - jeg har bare satt sammen den informasjonen jeg har funnet og gjort det beste ut av det.

Velger man å gå inn i Frimurerlosjen, er det første møtet svært dramatisk.
Man blir tatt imot av tre brødre. De løsner på klærne dine så venstre skulder og brystet foran hjertet blir liggende åpent. Helkappen på den ene skoen tråkkes og venstre bukseben brettes opp til over kneet, en forberedelse som var vanlig når en kjetter fra middelalderen var blitt dømt til døden og skulle føres til galgen. Kandidaten, eller resipienten, blir etterlatt i et mørkt rom hvor han for siste gang får tenke igjennom om han virkelig ønsker å bli frimurer. I rommet er det også en Bibel og et kranium. Hvis han ikke trekker seg etter tenkeperioden, får han et bind for øynene, hvoretter de fremtidige brødrene fører ham inn i salen hvor flere frimurerbrødre venter. Kandidaten må knele ned foran et alter, legge hånden på Bibelen og gjenta frimurereden, Johannes Lærlings Ed, setning for setning under Ordførende Mesters ledelse:

”Jeg lover og sverger frivilligen og uten tvang og forbeholdenhet for Gud den
allerhøyeste, hele verden trefold store Byggmester, for denne Loges ordførende
Mester og for alle her forsamlede Brødre Frimurere aldrig paa nogensomhelst maate
at røbe Frimurer Ordenens hemmeligheter, som i anbetroed, og aldrig tale derom til
nogen annen, end den som jeg etter nøyaktige prøver og tegn har undersøkt og erkjent
for en sann broder av en ægte Loge…Jeg forbinder og forplikter mig fremdeles til
ubrøderlig at efterkomme denne Ordens Love og Statuter, samt med Lydighet og
Underdanighet at udføre de Bud og Befalinger, som Den Norske Frimurerordens
Stormester og Høyeste Styre eller hvad denne Loges høyverdige Mester i hans
Navn mig i Frimureriets Anliggende befale maatte. Jeg ter mig som det egner sig
en rettskaffen Frimurer, samt opfylde mine Skyldigheter og Forbindtligheter til
Ordenen og denne Loge…Men – skulde jeg handle mot dette mit indgangne Løfte,
samtykker jeg i, at min Hals maa avhugges, mit Hjerte udrives, min Tunge og mine
indvolde udslites, samt kastes i Havets afgrund, at mit legeme maa oppbrendes og
dets Aske adspredes i Luften, paa det at intet av mig og min ihugkommelse mer maa
findes iblandt Mennesker. Dette lover jeg oppriktigen og i Sandhed saasandt hjælpe
mig Gud og Hans Hellige Ord”.

Nå er det slik at jeg har funnet to versjoner av hva man skal si under edsavleggelsen. Den første ovennevnte ser ut til å være en eldre versjon med et eldre språkbruk, mens den andre er en mer moderne utgave. For etter å ha fått betydelig oppmerksomhet i bøker og i massemediene, har frimurerne modernisert ritualene og språket. Først viste jeg den eldre versjonen og her er slutten av en nyere med mer moderne språkbruk:

”…at hvis jeg ikke holder mitt ord, vil jeg overgi meg til straffen, nemlig at mine
lepper skal bli brent av med rødglødende jern, mine hender hugget av, min tunge
rives ut, min strupe kuttes, og til slutt skal min kropp henges opp i en losje for mine frimurerbrødre, under en seremoni til innvielse av en ny broder, til skam for min utroskap og til advarsel for de øvrige; og skal senere bli brent, og asken kastet opp i luften for at ikke en tøddel skal være igjen, til minne for andre om mitt forræderi. Så hjelpe meg Gud og hans hellige evangelium”.

Når edsavleggelsen er over, blir bindet fjernet fra kandidatens øyne. Foran ham står
nå den store flokken av frimurerbrødre, alle med sverd rettet mot hans blottlagte bryst. Sverdene symboliserer døden dersom han ikke utfører befalingene han blir pålagt av mesteren. Hvis han derimot som ventet oppfyller forpliktelsene, kan han regne med at et like stort antall sverd blir rettet den motsatte vei og med tilsvarende styrke forsvarer ham mot alle angrep han måtte bli utsatt for. Når frimurerne har så kraftige innvielsesritualer, er det ikke rart at allmennheten frykter de lojalitetsbånd som knyttes i frimurerlosjen. Hvis en utenforstående møter en frimurer i retten i en tvistesak, og selv om det ser ut som om han skulle vinne saken, så vinner han sannsynligvis ikke, dersom advokater og dommere er frimurere.

Selv om de ikke kjenner hverandre personlig, kan en broder via et spesielt tegn, fortelle dommeren at han er ”en broder i nød”, og får da
gjerne en gunstigere behandling enn folk flest. Selv om dommen blir anket videre inn i rettssystemet, og selv om den forelegges alle kontrollordninger, vil den utenforstående mest sannsynlig tape, eller så vil saken bli lagt død. Hvis den utenforstående fortsetter å kjempe for sin rett, vil han bli møtt med motstand overalt i det offentlige system, han vil til og med kunne oppleve sabotasjer og ødeleggende aksjoner mot seg selv og sin familie. Her vil jeg gjerne vise til Erik Rudstrøms bok ”Frimureriet og de skjulte makteliter”, hvor Rudstrøm forteller om sine møter med frimureriet i det norske rettsvesen: Rudstrøm hadde en arvetvist med en frimurer av tiende grad, og selv om det for en utenforstående helt klart ser ut som om Erik Rudstrøm har rett, så var det frimureren som hele veien vant i alle instanser i rettssystemet.

Det kan også forekomme integritetsproblemer når brødrene knytter kontakter
og lojalitetsbånd som kan gi fordelaktige resultater når kontrakter skal underskrives og offentlige prosjekter skal gjennomføres. Etter hvert som frimurerne stiger i gradene, blir de oppdratt til å se på hele verden som sin arena. Hele tiden bygger de flittig på Salomos tempel, som er symbolet på det internasjonale nettverkets mål – å samle all økonomisk og politisk makt under deres verdensregjering.

Etter et års arbeide med ritualer under ledelse av frimurerbrødre, kan frimureren søke om opptak i II grad, vennskapets grad. Nå får han nye ritualer som skal bringe ham videre i hans sjelelige utvikling. Det tar som regel et år å komme fra en grad til den neste. For hver nye grad åpenbares nye ritualer, tidligere edsavleggelser bekreftes, men det er opplevelsen som betyr mest. Derfor spiller seremoniene en viktig rolle. Om frimureren følger den planlagte vei, blir han stadig sterkere knyttet til frimurernes fellesskap. Han lever seg inn i en forestillingsverden som skiller seg fra det samfunn han lever i og som gjør ham avhengig av broderskapet. Overgangen fra ett stadium til det neste markeres ved en seremoni. De foregående er gjennomlevd, tilbakelagt og dør ut. Intet er tilbake, alt er mørkt og kandidaten kan gripes av fortvilelse. I denne tilstand fanges han opp av det neste stadium. Han er frigjort fra det gamle og med åpent sinn tar han imot det nye. Prosessen består i en foredling av mennesket som gir ham innsyn og forståelse for livets og religionenes dypereliggende mening.

De tre første gradene heter St. Johannesgradene. De tilsvarer de tre trinn:
Lærling, Svenn og Mester, som vi kjenner fra håndverket. Fordi det finnes frimurere
som ikke holder på hemmelighetene, har jeg fått tilgang til informasjon som viser
innvielsesritualene til St. Johannesgradene. Men før jeg viser innvielsesritualene i
noe som er en enkel håndbok, vil jeg forklare hva forkortelsene betyr. Forklaring på
forkortelsene har jeg funnet i en av Den Norske Frimurerordens matrikler, men tre
av forkortelsene sto ikke der, så i parenteser og med spørsmålstegn har jeg gjettet
hva de betydde:

IB - Innførende Broder
FBB - Første Bevoktende Broder
VB - Væbnet Broder?)
CM - Ceremonimester
OM - Ordførende Mester
Rec. - Recipienter (kandidater, lærlinger)
M - Mester
BBR - (Bevoktende eller Bevæpnede Brødre?)
Ø - Øverste Væbner
K - (Kisten?)
T - Taleren
SkM - Skattmesteren
ABB - Annen Bevoktende Broder
Sp, Sv - spørsmål og svar
Her er innvielsesritualene, akkurat slik de er beskrevet i ”håndboken”:
”IB 3 grad
Navnelapper (FBB – IB – VB)
Kontroller lokalene – nok stoler – åpne dører – fri passasje og ekstra sverd.
Avtal med VB at han gir tegn når du skal banke på Logedøren.
Avtal med FBB om lapp med Tekst på hans bord.
*******
Når CM melder klart, går IB inn med hatt og sverd (ca kl 1815) og sier:
MEDBR., JEG BRINGER EDER OM’s OG SAMTLIGE VERDIGE
MESTERES VENNLIGE OG BR. HILSEN, OG BEVIDNER FOR EDER
MESTERLOGENS TILFREDSHET MED EDERS NIDKJÆRHET,
ARBEIDSSOMHET OG TROSKAP OVERFOR ORDENENS BRØDRE.
IB presenterer seg for Rec.ene og kontrollerer rekkefølgen. Går derpå inn i
eksaminasjonsrommet (1.Rec inn etter ca 15 sek) og spør hver enkelt om:
**LÆRL.GRADENS ORD, LØSEN, HÅNDGRP OG LOGETEGN.
Hjernen og Gud – 479
**HUSKER DU DE FIRE FRIMURERDYDER, PLIKTER OG
GRUNNLEGGENDE INNHOLD?
**MEDBR. GRADENS ORD, LØSEN, HÅNDGREP OG LOGETEGN
**HVA LÆRER MEDBR.GR. OSS?
Den eneste vei til Lyset – å virke for alle Menneskers vel – Nestekjærlighet)
**HVORLEDES LÆRER DEN OSS DET?
(Ved opplysning om de 7 videnskaper, de 7 feil og de 7 åndens gaver)
**HVA SYMBOLISERER DEN 6-KANTEDE FLAMMENDE STJERNE?
(Åndelivets og jordelivets harmoniske forening – DEN KONGELIGE
KUNST)
*******
IB går deretter inn til medbr. – stiller dem opp i rekkefølge med nr. 1 til høyre,
og stiller dem følgende tre spørsmål:
**”MEDBR.! ER DET EDERS OPPRIKTIGSTE ØNSKE OG
FASTE FORSETT Å BLI BEFORDRET TIL ST. JOHS. MESTERE?”
**”VIL I UNDERKASTE EDER DET SOM VÅRE VERDIGE MESTERE
VIL MÅTTE FORLANGE AV EDER TIL ORDENENS OG
EDERS EGEN SIKKERHET?”
**”LOVER OG FORSIKRER I ALDRI FOR NOEN BR. AV
LAVERE GRAD ELLER NOEN UOPPLYST Å ÅPENBARE HVA
DER HAR FOREFALT I M.LOGEN, SELV OM I IKKE
SKULLE FÅ OPPFYLT EDERS ØNSKE ELLER DET SKULLE
VISE SEG AT I IKKE ER I BESITTELSE AV DE
EGENSKAPER SOM KREVES FOR AT I DENNE GANG BLIR
ANTATT TIL MESTERE?”
Skulle noen av Rec.ene ikke besvare alle spørsmål med ”JA”, meldes dette til
OM.
*******
INSTRUKSJON (FELLES)
**2.gr. logetegn (i takt)
**Tørkle om benet
**Gang i broderkjole (husk rekkefølge)
**Skjødskinnet
Rec.ene følger IB (vanlig gåsegang) inn i forrommet (ca. kl. 1845 – 1850)
**Oppstilling i rekkefølge
**Skjødeskinn tas av, rulles og settes innfor vestens venstre side
**Se rett frem
**En del gåing
*******
På tegn fra Vakth. br. bankes det på døren (knoken)
xxX xxX xxX
Sp: ”Hvem banker som verdig St. Johs Mester?”
Sv: ” DET ER DEN IB SOM LEDSAGER ST. JOHS. MEDBR.
(navn) SOM ØNSKER Å BLI ANTATT TIL VERDIGE
ST. JOHS. MESTERE.”
Sp: ”Har de uttjent sin tid og er deres M. Tilfreds med deres arbeid?”
Sv: ”DE HAR UTTJENT SIN TID OG DERES M. ER TILFREDS
MED DERES ARBEID.”
På tilsigelse føres Br.kjeden langsomt inn, nr. 1 først, ansiktet mot V. IB går så
bak Medbr., og blir stående ved FBB. SVERD I BALG!
Sp fra OM:
”Hvem svarer og går i borgen for de søkendes uskyld?”
Husk evt. Lapp hos FBB. HALSTEGN
Sv: ”JEG OG DERES FADDERE VIL BEVIDNE DERES USKYLD.”
OM: ”De søkende St. Johs. Medbr. Svarer imidlertid for seg selv.”
IB hilser (i halstegn) – og går tilside.
*******
På tilsigelse fra OM: ”Verdige IB….” gå raskt
frem mellom de BBR, hils i halstegn, stå i halstegn.
OM: ”Oppfyll din plikt!” BUKK I HALSTEGN! - - og:
**Før nr. 2 og 3 ut i venterommet (nr.1 skal plasseres mellom og bak de BBR)
**Gjør så klart nr.2 og før ham inn (med ryggen mot Logen) med draget
sverd.
**Rec plasseres i bakkant og mellom de BBR
**Trekk deg tilbake med en gang, uten å hilse (sverd i hånd)
**Gjør klar nr 3 (spørsmål 2)
**På tilsigelse, før sistemann inn, mellom de BBR, sverd i balg!
**Halstegn – bukk for OM!
**Gå bak FBB, vent til han er ferdig med å skrive, ta
lappen og gå til Sekr. Med denne – og sett deg.
*******
De BBR fører en og en til Ø. Når dette er gjort og OM
Sier: ”Jeg har utført min emb.plikt” taes nr 2 og 3 i
Broderkjole ut i rommet bak forhenget. IB setter seg igjen.
*******
Når Rec. Er lagt i K (kisten?) og OM tar to skritt bakover, går
IB frem sammen med T og stiller seg i Br.kjeden.
NB! Sekr mellom deg og OM. Ordveksling, sverdrasling med eget sverd.
Når Rec. er lagt i kulen og BBR setter inn sverdene tar IB ut nr 2 og plasserer
ham foran alteret. Det samme gjentas med nr 3
*******
VED PROSESJON:
**Still deg bak OM – ved siden av T – foran Sekr
**Ved kulen skal du assistere OM og CM ved påsetting av prydelser
Hjelp til ved pengeinnsamling
Ta med hatt, stav etc for CM
*******
LÆRLINGEGRADENS ORD: JA KIN
LÆRLINGEGRADENS LØSEN: TUBAL KAIN
LÆRLINGEGRADENS HÅNDGREP: xxX
(forreste fingers øverste ledd)
LOGETEGN:

Her er det tre strek-figur i dokumentet som er utydelige men hvis jeg skal forsøke å
forklare, ser det ut som at man skal stå med venstre arm rett ned. Høyre hånd skal løftes mot halsen og haken, tommelen skal peke opp, mens de andre fingrene ned. Deretter skal man dra hånden og underarmen ut mot høyre og forbi skulderen. Tilslutt skal man senke armen rett ned slik at hånden kommer i hoftehøyde. Der skal tommelen
peke innover, mens de andre fingrene skal peke utover mot høyre. Etter hva jeg forstår skal man bøye forskjellige fingerledd, krysse fingre, spre dem og gjøre forskjellige håndbevegelser, alt i forskjellig rekkefølge og alt etter hvilken grad man er i.

MEDBRODERGRADENS ORD: BOAS
MEDBRODERGRADENS LØSEN: SJIBOLETT
HÅNDGREP: X (på forreste fingers ledd) x x (på
Midterste fingers øverste ledd)
LOGETEGN (STOMAKALE):

Her er det to strek-figur tegninger som er utydelige men hvis jeg skal forsøke å
forklare så godt jeg kan, ser det ut som om en mann holder høyre arm i rett vinkel
over magen, og hånden skal være omtrent over navlen. Det ser ut som om tommelen
peker opp mens, de andre fingrene peker ned. Mannen viser hele oversiden av hånden
(håndbaken). Deretter vrir han hånden slik at håndflaten vender nedover, slik at man
bare ser bakkanten på hånden og yttersiden på lillefingeren. Denne vendingen av
hånden skal man gjøre tre ganger.

BIFALLSTEGN:
Her er en strekfigur som det ser ut om han står bak en stol. Han holder høyre hånd over navlen, med oversiden av hånden ut mot ”publikum”. Deretter tar han begge
hendene mot halsen og haken, for til slutt å senke begge hendene ned mot stolryggen
som han tar tak i. Denne prosedyren skal han gjøre tre ganger. Sikkert for at eventuelle brødre skal være sikker på at det er en frimurer.

IB 2. grad
Fremmøte senest kl. 1730
Finn navnelapper hos sekretær.
Besikt lokalene. Sørg for at samtalerom er ryddet.
Kfr. Med CM for å komme i gang til rett tid.
Når CM melder alt klart: Gå til rec.ene og leser (bank hardt på døren)
Presenter deg som aftenens IB.
Navnelapp markerer hvem som er l.Rec.
Meddel at IB vil stille en del spørsmål til dem
enkeltvis for å forberede dem slik at de kan føres inn i Logen.
-Jeg går inn den døren (pek) og førstemann følger meg om
15-20 sek. Dere andre forblir sittende.
Gå inn i samtalerommet. Still deg med ryggen mot
veggen (ved teppene). Rec midt imot.
Hjernen og Gud – 483
-Husk stearinlys på bordet.
EKSAMINASJON:
**Døpe- og familienavn
**Alder og hvor født
**Stilling i den alm. Verden.
**Hvor er du opptatt som St.Joh.lærling.
Når skjedde det og hvem opptok deg?
**Hva gjorde mest inntrykk på deg under opptagelsen?
**St.Johs. logetegn, ord, håndgrep og løsen?
**Hvorfor ønsker du å bli antatt som St.Johs. Medbroder?
Rec. Ut ikke si noe om hva som har passert
*******
IB går inn til Br. og det stilles opp i nr.orden – nr. 1 til høyre.
Påse at kledningen er i orden, bind om kneet.
Deretter forelegges følgende tre spørsmål som skal besvares med ”JA” av
samtlige.
**EDERS BESLUTNING OM Å LA EDER ANTA TIL ST.JOHS.
MEDBR. FAST OG ALDELES UROKKELIG?
**VIL I ETTERKOMME DET SOM ORDENEN OG EDERS MESTERE
PÅLEGGER EDER I FRIM. ANLIGGENDER?
**VIL I FORPLIKTE EDER TIL Å FØLGE DE LOVER OG
SKIKKER SOM GJELDER FOR ST.JOHS. MEDBR.?
Hvis noen nekter å besvare disse spørsmål med ”JA” meldes dette til OM.
*******
Etter eksaminasjonen instrueres:
**Øve gange i Br.kjede
**Halstegn, hilsen etc. med presisjon (i takt)
**Trene logetegn
**Snakke litt om gåing
**Foran alteret: Halstegn, bukk (i takt), bli stående i halstegn til ordre
”Dann broderkjede”. Etter instruksjon sitter Rec. ned og IB går ut.
*******
På tilsigelse går IB inn igjen:
**Rask oppstilling – nr. 1 først
**Br.kjede ut til forgård.
**Fjern prydelser – kun bind om kne (knytes av IB) og logemerke.
På tegn fra ass.br. bankes med sverdskaftet p L dør (X x x)
Sp: ”Hvem nærmer seg vår krets?”
Sv: ”DET ER DEN lB SOM LEDSAGER (antall)
ST. JOHS. LÆRL.BR. DER ØNSKER Å BLI INNLATT I
VÅR MEDBR. LOGE”.
Sp: ”Har de uttjent sin tid…osv?”
Sv: ”DE HAR UTTJENT SIN TID. DERES ARBEIDE SKAL
VIDERE PRØVES.”
Sp: ”Hvem svarer og går i borgen for dem?”
Sv: ”DEN IB OG DE SØKENDES FADDERE SVARER OG GÅR I
BORGEN FOR DEM.
På tilsigelse føres deretter inn i kjede – ansiktet mot V.
Er det 8 eller færre, stilles på en rekke, ellers deles på to likest mulig
Rekker. (Kfr. CM på forhånd)
*******
NB: LA DET VÆRE CA 1,5 METERS AVSTAND MELLOM
REC.ENE OG TEPPET.
IB stiller seg så til venstre for IB (navnelapp
og banker med sverdskjeftet i gulvet X x x). Sverd i balg.
På OM spørsmål: ”Verdige IB! Hvilke er disse søkende
lærl.br. som av deg er blitt ført inn i vår sluttede krets, og hvorfra er de
kommet?”
Sv: ”HØYV. MESTER! DET ER ST.JOHS. BRR. (navn) SOM
KOMMER FRA TEMPLETS FORGÅRDER FOR Å SØKE
VIDERE LYS OG KUNNSKAP”.
Sp: ”Har du undersøkt deres kunnskaper …osv?”
Sv: ”JEG HAR UTFØRT MIN PLIKT OG FUNNET AT DE
ER ST.JOHS. LÆRL.BR. AV VÅR ORDEN”.
OBS! Bli stående i halstegn!
Når OM sier: ”De søkende brødre svarer for seg selv”
-hilser IB og går bak ABB til broderkjeden dannes
*******
Når broderkjeden dannes skal IB stå ved CMs høyre side
(i V) og IB ass. ved CM ass. høyre side (i Ø).
Ved 2 gang ”Åpne br.kjede” – gå litt til side – men bli
Stående og hold sidemannen.
Etter 3. vandring går vi og setter oss.
OBS! Lysbryter når CM slukker siste lys.
Hatt, stav m.m. for CM
*******
INSTRUKSJON/HUSKELAPP FOR II.GRAD:
**Lærlingegradens ord: JA KIN
**Lærlingegradens løsen: TUBAL KAIN
**Logetegn:
Her vises de tre første strekfigurene igjen!
**Håndgrep: X x x (forreste fingers øverste ledd)
Titler viser gjerne til hva man holder på med, og andre forkortelser i Den Norske
Frimurerordens, matrikkel, som er med på vise hva frimurerne holder på med, er:
O.S.B - Ordenens Seglbevarer
O.O.A - Ordenens Overarkitekt
S.M.Sth - Stormesterens Stattholder
O.Sk.M - Overskattmester
SkM - Skattmester
O.R.M - Ordenens Rentemester

I Den skotske ritus er den 30. graden lik den IX (niende) graden i det svenske systemet som er i Norge. Den 30. graden er den siste og viktigste innvielse i Den skotske ritus. Nå blir kandidaten en ”vitende” som har funnet frem til lyset og som ikke tror, men vet. I Erik Rudstrøms bok ”Frimureriet og de skjulte makteliter”, har jeg funnet et sammendrag fra Karl Milton Hartveits bok ”De skjulte Brødre”:

”Under seremonien blir kandidaten ført inn i et mørkt rom kun opplyst av en
”gravlampe”. På et bord under lampen ligger den hellige lov oppslått mellom en
hodeskallle og et vokslys. Han blir nå minnet om at han er kommet av fri vilje og
fremdeles kan trekke seg tilbake. Dersom han velger å fortsette, leser en stemme opp
en lang historisk utredning som knytter Frimureriet til Tempelherrene. I Det hellige
land kom Tempelherrene i kontakt med mysteriesamfunn og fra disse ble den fullkomne visdom brakt til Europa. Nå blir kandidaten ført til et rom som er holdt i røde farger. I rommet står en kiste. I kisten ligger en skikkelse i ridderutstyr. Her møter vi ”Den mystiske stigen” som spiller en viktig rolle i seremoniene. Den er
dekket av et sort klede. Kandidaten blir stående foran kisten og får høre fortsettelsen av den historiske utredningen.

Stemmen forteller hvordan Paven og Kongen av Frankrike konspirerte mot tempelherrene. De fikk ødelagt ordenen og den siste stormester, Jacques de Molay ble henrettet. Denne illgjerning krever hevn. Det er frimurernes og i særlig grad kadoschridderens oppgave å hevne drapet på Jacques de Molay…Stemmen sier:

”Vår hevn er kampen mot det åndelige tyranni og politiske despoti som vår stormester engang falt for. Vil De (til kandidaten) ved denne martyrs gravsted love alltid å kjempe mot uvitenhet og tyranni?”…Kandidaten kneler og lover å kjempe mot tyranni og despoti og alltid være beredt til å hjelpe sine medbrødre, selv om det så skulle koste ham livet…Karl Milton Hardtveit skriver:

”Vi har flere ganger møtt stigen som symbol på den trinnvise erkjennelsesprosess,
og nå må kandidaten bokstavelig talt stige opp de syv trinnene, trinn for trinn. Hvert trinn symboliserer et element i den indre utvikling en frimurer må ha gjennomgått for å være kadoschridder. Laster kan bli til dyder, for å bruke frimurerspråket. En stemme forklarer at så lenge mennesket er slavebundet av sine laster, vil det onde herske i verden. Det er frimurernes oppgave å sette en stopper for denne negative tendensen ved å gå foran som et godt eksempel. Kandidaten fullfører nå den oppgave han fikk i innvielsen til 18. grad, nemlig å få herredømme over sine egne lidenskaper. Mens kandidaten langsomt skritt for skritt går opp trinnene på stigen, kommenterer en stemme de forskjellige gode egenskapene. Der er fra øverst til nederst: Rettferdighet, toleranse, ydmykhet, troskap, viljestyrke, pliktoppfyllelse og visdom…

Den siste og avsluttende prøve står nå tilbake. Den skotske ritus’ to bannere henger
over alteret. Det ene er hvit med grønt kors og har innskriften ”Gud vil det”. Det
andre er grønn med rødt kors. Det siste har en tohodet ørn som holder et sverd i
klørne.

På hver side av alteret står en taburett. På taburetten til høyre hviler en hodeskalle med krone på. Den symboliserer kongemakten. På den venstre taburetten ligger en hodeskalle med en tiara. Den symboliserer pavens makt. I midten av rommet står et bord dekket av en sort duk. Duken er brodert med røde kors, og her ligger den hellige lov og kadoschridderens dolk og et sverd.

Kandidaten gjør seg klar til den avgjørende symbolske handlingen. En stemme forteller at frimureriet ikke søker direkte hevn over Jacques de Molay’s banemenn.

Hevnen er rettet mot de samfunnsinstitusjoner som var ansvarlige for tempelriddernes undergang. De som i ettertid har fortsatt å spre intoleranse og uvitenhet. Kadoschridderens dolk og sverd er symbolske våpen. De representerer frimurerens visdom og fornuft, og skal brukes i kampen mot uvitenheten og intoleransen. Som intellektuell ridder skal frimureren kjempe for menneskehetens åndsfrihet, dette er hevnen. Hartveit beretter videre:

”Kandidaten blir bedt om å vende seg mot hodeskallen med kronen. Stemmen
forteller at den symboliserer både den franske kong Philip den smukke på 1300-
tallet og politisk despoti generelt. Kandidaten må ta sverdet og angripe kronen.
Etter symbolsk å ha knust kronen gjør han korsets tegn med sverdet samtidig som
han roper ”Ned med despotiet”. Med denne handling viser han seg verdig til å
hevne tempelherrene.

På samme måte blir han bedt om å vende seg mot tiaraen og betrakte den som et symbol på pave Clemens 5. og åndelig tyranni generelt. Kandidaten må angripe tiaraen og gjøre korsets tegn over den med sverdet mens han roper: ”Kamp mot åndelig tyranni”.

Deretter kneler kandidaten ved alteret for å avgi det endelige løftet som kadoschridder. Han holder fremdeles sverdet, men har spissen rettet mot sitt eget bryst. Som for å understreke alvoret i løftet. Stemmen forklarer ham at menneskehetens mål er Frihet, Fred og Enighet, og at han som kadoschridder må avlegge løfte om å: Alltid holde innholdet av kadoschgraden hemmelig. Alltid strebe etter å virkeliggjøre kadoschgradens store mål. Alltid arbeide for å utbre ideologien til Den skotske ritus. Alltid arbeide for menneskehetens fremgang. Aldri vende seg mot losjebrødre, og alltid gi trengende brødre hjelp…

Dermed er innvielsen over. Kandidaten er blitt slått til kadoschridder og verden har
fått nok en ”åndelig hevner” som har viet seg til å bekjempe gamle
samfunnsinstitusjoner, og arbeide for å virkeliggjøre en ny verdensorden. Som
nyslått kadoschridder står frimureren på toppen av pyramiden. De tre øverste grader
i Den skotske ritus innebærer stort sett administrative plikter og inneholder ingen
nye ideologiske hemmeligheter. Kadoschridderen har blitt ”vitende”. Han har
avlagt ed på å gå ut i verden og bruke sine erkjennelsesvåpen i frimureriets tjeneste.

Det åpner for tankevekkende perspektiver når vi vet at det bare i USA er over 6000
kodoschriddere, og at dette er menn som ofte har innflytelsesrike stillinger i
samfunnet. Vi må gå ut fra at frimurere arbeider seriøst for å virkeliggjøre sine
visjoner. I dette arbeide har Den skotske ritus en verdensomspennende organisasjon
til rådighet. Konrad Lerich poengterte at fra og med Lausanne-konferansen i 1875,
fungerte øverste råd i de land hvor systemet fungerte som en sammenhengende
overstatlig organisasjon.

Denne måte å organisere brødrene er en helt naturlig konsekvens av frimureriets ideologi. Tanken om en universell enhetlig og overnasjonal bevegelse har vært dominerende helt siden Ramsays Oration. Men ved siden av sin sterke internasjonale organisasjon får Den skotske ritus innflytelse ved at andre høygradssystemer benytter seg av deres ritualer. I Tyskland ble for eksempel den moderne amerikanske versjon av Den skotske ritus i 1921 innført gjennom frimurerordenen Le Droit-Humaine. Det samme skjedde over resten av verden hvor Le Droit-Humaine hadde losjer. I Europa, Latinamerika og Asia. En kilde sier dette om ordenen:

”Grad- og ritualskjemaet er i alle land enhetlig og stemmer overens med det grunnlaget Albert Pike formulerte. Over grunnlosjene med de tre ”blå” gradene finner vi Perfeksjons- Kapitel- og Areopaglosjer”. Men er ikke dette hjerne vask? Fungerer ikke Den skotske ritus som en verdensomspennende utklekkingsanstalt for fanatiske eliter som på en udemokratisk måte vil forandre verden? Fra første dag som frimurer blir menneskesinnet bombardert med ritualer som en tidligere stormester sa, langsomt, men sikkert, gjennom innvielse etter innvielse blir personligheten ført frem på den utviklingsvei som ender i Kadoschridderen,frimurernes ”gode rettferdige hevner”. Er ikke det å styre og manipulere mennesker inn i en bestemt retning? Det virker særlig manipulerende når vi samtidig vet at frimureren ikke vet noe konkret om målet når han som intetanende kandidat fremstiller seg til den første innvielsen. Som vi har sett er det en viktig del av innvielsessystemet at kandidaten ikke vet hva som ligger foran ham…Den perfekte frimurer er et splittet og ufritt menneske.

På den ene siden er han den idealist som arbeider for gjøre seg selv og verden bedre. Han er en humanist som vil fremme frihet, likhet, toleranse og enhet i verden. Det er det lyse og gode ”dagmennesket”.

På den andre siden har vi ”nattmennesket” – hevneren. Han er et lite ledd i en stor
organisasjon. En person som er blitt manipulert frem. Uten at han selv har hatt
mulighet til å formulere målene. Hevneren er et ufritt menneske, fanget av fortiden
og ute av stand til selv å velge retning. Men som hevner er han et utmerket redskap
for en verdensomspennende organisasjon som har klare politiske mål og som trenger
et stort nettverk av lojale tjenere for å realisere dem”.

Overfor sine medmennesker, det være seg andre medlemmer i Ordenen eller andre,
skal frimureren leve etter ordet: ”Gjør aldri mot din neste annet enn hva du vil at han skal gjøre mot deg”, og utad heter det seg at han aldri skal utnytte sitt medlemskap til egen fordel. Frimureren skal alltid og til alle tider, etter beste evne, arbeide på sin selvforedling idet han gjennom selverkjennelse og ærlig streben skal søke å nærme seg det høye etiske og moralske mål Ordenen har stillet opp for ham ut fra sin kristne basis. Videre skal han gjennom sitt eksempel søke å påvirke andre til å søke mot de samme mål, det være seg som medlemmer i en loge eller utenfor. Han skal gjennom sitt levnet kunne nærme seg døden, den ufravikelige utgang på dette liv, uten frykt.

De fleste i Frimurerlosjen er ordentlige og hederlige mennesker. De er der fordi de ønsker å utvikle seg, lære noe nytt og få opplevelser utenom det vanlige. De tror dette er et læresystem for åndelig utvikling, men faren er at de kan bli innblandet i hemmelige politiske og økonomiske aktiviteter som ligger utenfor det demokratiske system:

Til losjene kommer det dessverre også mennesker som ikke er interessert i
frimureriets ideer, men som melder seg inn fordi de kan ha nytte av det. Ikke minst
fordi det innen frimureriet ser ut som om det har utviklet seg et omfattende nettverk
som har forgreininger til alle deler av samfunnet, inklusive Stortinget, rettsvesenet og politiet. Og her vil jeg minne om hva jeg skrev i begynnelsen av dette kapittel: Kanskje hadde verden vært et bedre sted å være dersom ikke så mange mennesker ikke hadde brukt så mye tid på fotball og frimureri? Mange frimurere vil nok bli sjokkerte når de senere i boken ser at de kan bli misbrukt av krefter (Illuminati, Palladium) som konspirerer for å få økonomisk og politisk herredømme over verden.

Det tradisjonelle ordensarbeid er bygget opp etter eldgamle seremonier og
skikker, samt etter læresetninger som alltid har sin fulle gyldighet. De fleste ordener har et ritualverk som skriver seg fra de eldre tiders kunnskaper som inneholder mange visdomsord og evigvarende sannheter. Noen av idealene og målene er et ønske om å hjelpe den enkelte til å finne en ledetråd for sitt liv. For mange vil ordensarbeidet være et pusterom i tidens mas og jag, et tilhold hvor de åndelige og medmenneskelige verdier skaper harmoni og balanse i livet. Men på hjemmesiden til ”Ordenen Riddere av Det Hvite Kors”, finner jeg følgende på en side som heter ”Ordeners tilblivelse”:

”Det er viktig å nevne at det finnes såkalte ”ordener” i dag som har blitt etablert
av ekstreme utbrytergrupper, sågar kriminelle grupper, og som benytter deler av
seremonier og ritualer fra ekte ordensfellesskap for å sveise medlemmene sammen
for å oppnå sine uakseptable og ekstreme mål. Ordenen Riddere av Det Hvite
Kors tar på lik linje med øvrige seriøse ordensfellesskap sterk avstand fra disse
organisasjonene og deres fremferd”.

I frimureriet er det mange prester som binder seg til ovenstående regler, som er med
på okkulte ritualer og som ikke mener de gjør noe galt. Men på den andre siden
finnes det mange prester som fordømmer frimureriet, fordi de mener frimureriet
driver med satanisme og annen hedenskap. Det finnes de som mener at frimurerne
tilber Lucifer, fordi frimureren en dag skal bli opplyst (illumineres), og da forstå at det egentlig ikke finnes noen Gud i himmelen. Frimureren skal til slutt lære å stole på seg selv og egne krefter (humanistisk tankegang). Opplystheten kommer som
et resultat av hyppig bruk av ritualer og seremonier, hvor frimureren får samme
spirituelle opplevelser som religiøse, magikere og mediterende. Det store, felles mål
som alle frimurere i verden har fått seg utpekt å nå, er ”Sannheten og Lyset”.

De ritualer og seremonier som benyttes av norske frimurere, blir forsøkt ført
tilbake til tempelherrene som befant seg i Jerusalem ca. 1100 e.kr., selv om mange
seremonier egentlig stammer fra middelalderens håndtverkslaug. Frimureriet av i dag
bygger også en del av symbolikken og ritualene på Johannes Åpenbaring i Bibelen,
hvor det står at det nye Jerusalem skal komme ned fra himmelen i ånd. Frimurerne
tenker da på tempelet kong Salomo bygde i Jerusalem, og da de vil gjenoppbygge
tempelet er frimureriets symboler stadig vinkelen, passeren, murskjeen, den rå stein,
den kubiske stein og tegnebrettet. I middelalderens svartebøker, grimoirene, dreier
ritualene og mytologien seg mye om kong Salomos oppføring av templet i Jerusalem.

Frimureriet begynner da med den kubiske stein, sluttsteinen i tempelet, som også
nevnes som de vises sten og den hvite sten (alkymi).Frimurerne assosierer den hvite stein med sjelen, som må poleres til den blir glatt og god å ta på.

Gradene innen frimureriet

Innen det norske frimureriet finnes det 11. grader. Noen vil si at det finnes 12
grader, da den 10. graden har en ekstra grad for brødre med bestemte verv innen
Ordenen. I praksis finnes det bare ett medlem av den 12. grad og den innehar
Stormesteren. I tillegg kommer den hemmelige graden New Palladium Rite, hvor
bare noen ytterst få utvalgte er med. I de tre grunngradene lærling, sven og mester,
også kalt Johannes-gradene (de blå frimurere), lærer man å polere den hvite stein.
Det vil si å lære seg grunnelementene i frimureriet - å venne seg til ritualer og
omgangsform. I mange frimurerlosjer praktiseres kun Johannesgradene, hvor man
lærer moral og etikk. De tre neste gradene kalles Andreasgradene, som har navn
etter Andreas, som først var Johannes Døperens følgesvenn og som, etter å ha fått
seg utpekt mesteren, ble Jesus første disippel.

Ordensmedlemmer som har fra 1. til 6. grad er under opplæring og er underkastet alle med høyere grader. Deretter kommer seks grader som kalles Kapitelgradene fordi de har basis i de kapitler som finnes i kirkelige ordenssamfunn, hvor medlemmene har en høyere eller overordnet funksjon. Det holdes valg til verv, men kandidatene man har mulighet til å stemme på er alltid nominert av ledelsen. Det er ytterst upassende å komme med egne forslag.

Fra den 7. grad og oppover blir man opptatt i Kapitelet (Kapitel betyr hode). Man kan ikke selv søke om å bli opptatt i den 7. grad, da det er Kapitelet som vurderer om man er egnet til å gå videre. Ved den 6. grad skjer en utvelgelse og her stopper karrieren for mange. Bare de som lederne velger, blir invitert til å gå videre og pyramiden er uangripelig. Enhver beslutning eller handling som er av betydning for frimureriet eller for den enkelte frimurer, skal bringes inn for losjens ledelse før den blir gjennomført.

For hver grad får brødrene vite litt mer, og i alle gradene må frimureren
dyrke fire dyder: taushet, forsiktighet, måtehold og barmhjertighet. Det finnes andre
dyder, men disse blir det ikke lagt så stor vekt på. Hver grad har sitt hemmelige ord, sitt spesielle tegn og sitt løseord.

I den åttende graden, ”Til Salomos brødre”, får man en ring med det røde malteserkorset (stjerne nr. 8 i forrige kap.). Den skal bæres på høyre hånds langfinger. Ved opptaket til 8. grad blir frimureren opptatt i Den Norske Store Landsloge. Fra nå av er veien åpen til 9. og 10. grad. Mellom gradene skal det være fullstendig taushet. Det som foregår i en høyere grad skal ikke gjøres kjent for en som tilhører en lavere grad. Ikke minst fordi man sier at kandidatene til nye grader skal få overraskende og spennende opplevelser ved innvielsen til hver grad.

Å lære seg å bevare taushet og heller ikke spørre hva andre foretar seg, skal være en
stor del av frimureriet. Derfor er det i stamhuset i Oslo, 11 rom eller templer, hvor
de ulike gradene kan holde sine møter skilt fra hverandre.

Frimureriets grader:

12. grad Dette er ikke en grad i seg selv, men hvis man definerer den som en grad,
er det kun én person har denne graden og det er Stormesteren. Hvis man
sier at dette ikke er en grad, er det på en måte den 11. graden som er den
12. grad, da den 10. graden har to grader, 10 og 10+.

??? The New Palladium Rite. Dette er en hemmelig grad som er internasjonal
og som skal knytte de forskjellige frimurersysteme sammen. Bare noen
få utvalgte blir medlemmer og de får visstnok ikke lov til å avsløre dette
for noen andre i sine Ordener og Losjer.

Kapitelgradene består av og betegnes som:

11. grad Ridderne og Kommandørene med det Røde Kors. Denne graden er delt
i to: Ordensofficianter (Ordenens høyeste ledere) og Storofficianter
(Landslogens høyeste ledere).

10. grad+ Kapitelprefekter. Denne grad kan tildeles ledere for loger og brødre med
bestemte verv innen Ordenen.
10. grad. St. Andreaslogens Betroende Brødre, Purpurbåndets Riddere.
9. grad St. Johanneslogens Betroende Brødre.
8. grad Salomos Betroende Brødre.
7. grad. Stewardsbrødre.
St. Andreaslogens grader betegnes som:
6. grad. Skotske St. Andreas mestere.
4. og 5. St. Andreas lærlinge-medbrødre. Dette er to grader, men av praktiske
grunner tildeles de på samme tid.
St. Johanneslogens grader betegnes som:
3. grad. St. Johannes mestere.
2. grad. St. Johannes medbrødre.
1. grad. St. Johannes lærlinger.

Jeg besøkte frimurerlosjens utstilling i Oslo i 1994, hvor losjen viste sider ved
frimureriets historie i Norge fra 1749 frem til våre dager. Det var en opplevelse å
sitte i det egyptiske rom, med gamle egyptiske symboler og se de kunstige stjernene
på himmelen som dukket opp når mørket senket seg. Det var ikke vanskelig å forstå
at man kunne få spirituelle opplevelser i dette rom.

En av de viktigste seremoniene foregår under opptagelsen til 3. grad, mestergraden. Ritualet omhandler bl.a. Hiram Abiff, kong Salomos overbyggmester, som ble myrdet. Derfor har seremonien en dyster virkning. Lyset er dempet og
brødrene er mørkkledde. Etter at kandidaten er blitt eksaminert av den ordførende
mester (som etter gamle frimurerskikker skal ha et dødningehode liggende på sin
pult), blir han befalt å tenke på døden: ”Den er deg nær”. I losjen er det oppstilt en eller flere likkister. En av dem står like bak kandidaten. Den ordførende mester går fram og slår ham symbolsk tre ganger i pannen med en hammer. Deretter legges
han ned i kisten. I flere losjer har man imidlertid funnet det for makabert å benytte
vanlige likkister, og her benytter man istedenfor minikister. Her kan man ikke legge
seg i kisten, men legger seg istedenfor på gulvet. Sørgemusikk spilles på orgelet og
fra denne døde stilling får kandidaten høre en ledende frimurer som sier:

”Liket er allerede i forråtnelse, neglene løsner fra fingrene, men med min og Kleopatras hjelp skal vi vekke ham til live”.

Deretter får den døde hvisket løseordet for den nye graden i øret, ”scibolat” som på hebraisk betyr ”spiss”.

I frimurerbevegelsens stamhus i Oslo er det en underjordisk gang, ”akasiens
vei”. Frimurere som skal videre i gradene, blir sendt ned i gangen med en lykt i
hånden. Det er belgmørkt, og de må gå forbi en mengde kranier og skjeletter. Etter
å ha passert flere murblokker kommer de frem til ”Kedrons bekk”, hvor de finner en
akasiegren, en gren fra ”livets tre”. Ifølge en legende skal Kong Salomos tempelbygger i Jerusalem ha vært Hiram Abiff, og han ble martyr for mesterverdigheten da han ble myrdet av tre misunnelige håndverkssvenner. Hans Biedermann har skrevet ”Symbolleksikon” hvor det står følgende om Abiff’s død:

”Akasie – i symbolske sammenhenger ofte forvekslet med robinia (”falsk akasie”)
eller mimosa – er på grunn av sitt harde og holdbare virke først og fremst et symbol
for seier over døden. Oppfattet på denne måten er akasien høyt verdsatt, særlig som
frimurersymbol. Der går man ut fra ”kunstlegenden” om tempelbyggemesteren Hiram
Abiff (Churam Abi) som ble martyr for mesterverdigheten da han ble myrdet av tre
misunnelige håndverkssvenner. Gravhaugen hans ble markert med en akasiekvist.
Ettersom han symbolsk lever videre i enhver ny mester, vitner akasiekvisten om at
mesterverdighetens idé skal overleve og trives hinsides døden. Dødsannonser over
frimurere prydes av dette symbolet, og kvister av akasie legges i graven sammen
med den døde. I denne sammenhengen er det ikke så nøye med den botaniske
artsbestemmelsen: ”Den akasiekvist som ligger på kisten, er et bilde av den akasien
eller tistelen som våre brødre stakk inn ved bergets (det vil si gravhaugens) topp ved vår høyaktede fars hode…dette er de laurbær- og palmegreiner han har fått”.

Forøvrig er hodeskaller, knokler, likkister og galger et ”normalt” interiør som benyttes i forskjellige seremonier tilpasset spesielle losjegrader verder over, og de mange seremoniene frimurerne har, tar som regel så lang tid at de kan fylle en hel kvelds program. Under alminnelige møter er det som regel foredrag og diskusjoner. Før den andre verdenskrigen, var det forøvrig heftige debatter i mediene om Frimurerlosjen,hvor det blant annet ble påstått at det ble oppbevart skjeletter i Frimurerlosjens lokaler i Oslo. Påstandene ble benektet på det sterkeste av ”Viseste Salomos Vikar”. Han inviterte Oslos daværende politimester til å inspisere lokalene, men ”glemte” å nevne at politimesteren var medlem av losjen.

Hemmelige nettverk
Det sies at det i hvert fall finnes ca. 300 store frimurerordener og andre viktige
organisasjoner som er sveiset sammen i nettverk og undernettverk som styrer store
deler av verden. Med i disse nettverkene finnes de mer tradisjonelle ordener som
Frimurerlosjen og Illuminati. I andre nettverk finnes det andre organisasjoner som
Bilderberger-gruppen, Trilateral Commission, Club of Rome, Council of Foreign
Relations, The Royal Institute of International Affairs, Skulls and Bones, Aspen
Institute, Pilgrim Society og the Bohemian Club.

Den tredje typen av organisasjoner som er med i nettverk eller som har representanter som er med i nettverk er de mer offentlige, som går på tvers av landegrenser og regjeringer: G8-gruppen, FN, EU, Verdensbanken, Verdens Valutafond (IMF) og World Trade Organisation m.fl. Lederne og toppmedlemmene i disse organisasjonene er ofte frimurere, eller så tilhører de ett eller flere av nettverkene av organisasjoner som samarbeider om politiske og økonomiske saker, og deres målsetting er (bevisst eller ubevisst) å videreføre maktelitens ”nye verdensorden” (som har vært en realitet i ca 100 år).

”Nettverkene” bedriver et sjakkspill av enorme dimensjoner, og den vanlige
frimurer er en av taperne i spillet. Han tror han er med i en koseklubb hvor han tror
han skal finne hygge, fellesskap og selvutvikling. Istedenfor blir han dratt inn i et
spill, hvor mesterspillerne kontrollerer regjeringer, økonomier og verden forøvrig.
Når man setter seg inn i nettverkenes arbeid, så kan det i begynnelsen se ut som om
målet med spillet er å innføre en tro i fremtiden, som ligner på humanismen, men
som i skjul arbeider for å guddommeliggjøre en elite for at den skal få et politisk
og religiøst verdensherredømme.

Dette er bare er tull. Sannheten er at eliten, The Establishment, ønsker kontroll over alle økonomier i verden, først og fremst ved å kontrollere bankene, men også ved å kontrollere regjeringene og deres arbeid med å kreve inn skatter og avgifter. Om folk blir utsugd og utbyttet ved lønns og gjeldsslaveri, eller ved at de betaler høye renter og skatter, spiller ingen rolle – poenget er at folkene skal bli utsugd og utbyttet på de mest spektakulære måter.

Det viser seg bl.a. ved at statsministere, presidenter, politikere og redaktører i den vestlige og verden er medlemer av organisasjoner som Bilderberger-gruppen eller
datterorganisasjonen den Trilaterale Kommisjon. Bilderbergerne er blant annet
finansiert av CIA. Den Trilaterale Kommisjon (TC) er først og fremst rettet mot
bankfolk og næringslivstopper. De forskjellige organisasjonene knyttes blant
annet sammen ved at lederne av de forskjellige organisasjonene er medlemmer
i hverandres organisasjoner. Derfor er ledelsen av TC involvert i Bilderbergergruppen
og omvendt.

I disse organisasjonene diskuteres overnasjonale spørsmål som økonomi og politikk; handelsavtaler, forsvarspolitikk, u-hjelp, rentenivåer, kjøp og salg av våpen, etterretning osv. Det alvorligste ved de hemmelige nettverkene, er at de har blitt spesialister på å skaffe makt og til å ødelegge for andre som har makt eller som kan få makt, f.eks. ved å bruke ”splitt og hersk” metoder. Ved å skaffe makt, skaffer de seg også kontroll over økonomien. I forskjellige land lager de klasseskiller og maktstrukturer og klarer å kontrollere statsapparatene – og fordi de har holdt på med dette i mange år, besitter de kunnskaper til å bygge opp egne makteliter og hierarkier – privilegerte overklasser.

Disse bruker ikke bare det tradisjonelle gudsbegrepet for å holde vanlig folk nede, de kontrollerer også massemedia, kultur, utdanning, moter og trender innen samfunnet. CIA som er dypt involvert i mange av nettverkene, har vært med på å arrangere mange statskupp rundt om i verden, for ikke å nevne likvidasjoner, etterretning og propaganda.

Men makteliten har alltid manipulert befolkningen, og Nesta H. Webster skriver

1924 følgende om revolusjoner og intelligentsiaen i boken ”Secret Societies and
Subversive Movements” (min oversettelse):

”Det er viktig å legge merke til hvilken vrede disse meninger møter i visse kretser.
Når jeg først begynte å skrive om revolusjon, var det en velkjent forlegger fra London som sa ”Husk, om du tar en antirevolusjonær linje, vil du få hele den litterære verden imot deg”. Dette fremsto som veldig spesielt for meg. Hvorfor skulle den litterære verden sympatisere med en bevegelse som fra den franske revolusjonen, direkte, har vært imot litteratur, kunst og vitenskap, og som åpent har proklamert dens mål om å heve den alminnelige arbeider over intelligentsiaen? ”Forfattere må fordømmes og lyses fredløse som the mest farlige fiender av folket,” sa Robespierre; hans kollega Dumas sa at alle dyktige menn skulle giljotineres. ”Systemet med forfølgelse av menn med talenter ble organisert…I områdene rundt Paris hylte de ut ”Pass dere for den mannen, for han har skrevet en bok!” Akkurat den samme politikken har blitt brukt i Russland. Under den moderate sosialismen i Tyskland var det professorene, ikke ”folket”, som sultet på loftsværelsene…”

Noen av de hemmelige Ordener er ca. 1000 år gamle, og har hatt en finger med i
spillet ved etableringer av flere andre. Ved å fokusere på religioner, guddommelighet, mystikk, alkymi, okkultisme, kabbalah, ritualer, symboler og selvutvikling, og fordi det hele tiden har vært en viss glamour og finkultur, har de forskjellige ordener klart å trekke til seg folk fra de øverste lag av samfunnet.

Alt dette med religioner og mystikk er bare hjernevask, humbug og juks. Det virkelige målet er å skaffe seg makt og kontroll over all økonomi, og medlemmene av de forskjellige ordener og nettverk, blir ofte nyttige idioter som er med på å undertrykke og narre sitt eget lands folk, til fordel for de som sitter bak nettverkene og trekker i trådene. Det sies at en av de politisk og økonomisk mest innflytelsesrike grupperinger som i dag er med på å knytte alle disse organisasjonene sammen, er Bilderbergergruppen.

Møtet som ga gruppen navnet Bilderberger kom i stand i 1954, etter initiativ
fra Joseph Retiger, prins Bernhard av Nederland, den italienske statsministeren, Sir
Colin Gubbins (fhv. leder av den engelsk etterretningstjenesten SOE) og sjefen
for CIA, general Walter Bedell Smith. Alt gruppen gjør, til og med dets egentlige
navn, er hemmelig, men man kjenner til hvem mange av medlemmene er. Forøvrig
kjenner man navnet på mange som har vært på møtene. Blant medlemmene finner
man noen av verdens rikeste og politisk mest innflytelsesrike familier, Rockefeller
og Rotschilds, en lang rekke av Europas og USAs fremste politiske lederskikkelser,
adelige fra Nederland, Spania og Sverige, samt enkeltpersoner som George Soros.
Også i Norge finner man en del Bilderbergere, først og fremst blant den politiske
eliten (flere statsministere) og blant næringslivstopper. Stein Jarving skriver følgende i sit essay ”Korstog i Guds navn: Krigen om verdensherredømmet” (det er Jarvings egne uthhevelser):

”Sjefen for Bilderberger-gruppen, David Rockefeller (Lederen av CFR og trolig
verdens mektigste mann), sa på et møte i Baden Baden i juni 1991 at: ”Det ville
ha vært umulig for oss å utvikle vår plan for verdens utvikling om vi under dette
arbeidet skulle hatt offentlighetens lys rettet mot oss. Slik det nå er, er verden
bedre utviklet og forberedt til ferden mot en verdensregjering. En overnasjonal
herskerelite av ledende intellektuelle og internasjonale bankierer er selvsagt å
foretrekke fremfor det nasjonale selvstyret som er blitt praktisert i de foregående
århundrer”…

Både senatorene Bill Clinton og Dan Quale deltok på møtet i Baden
Baden, det samme gjorde hovedaksjonærene i de største mediebedriftene…”

Når man tar opp temaer som handler om at verdens maktelite konspirer for å bygge
overnasjonale maktapparater – gjerne en verdensregjering – får man ofte høre at
dette ”bare er konspirasjonsteorier”. Det kan så være, men når en liten gruppe av
verdens mektigste menn fra den vestlige verden danner hemmelige selskap, hvor alt
som foregår og diskuteres er strengt hemmelig, da er dette konspirasjoner. Spesielt
er det konspirasjoner når ulike lands ledende politikere, økonomer, bankfolk og
redaktører har hemmelige møter hvor de diskuterer hva som skal skje økonomisk,
industrielt og militært i den vestlige verden - når de i hemmelighet tar avgjørelser
som får stor innflytelse på vanlige mennesker.

Det er også konspirasjoner når disse folkene møtes og diskuterer saker som ikke kan taes opp offentlig innen FN, EU, G8-møtene, NATO og andre mer eller mindre åpne og demokratiske fora.

Vi vet jo at det har funnets en maktsyk mann som het Hitler og som hadde som mål å erobre hele verden, samtidig vet vi at det har funnets menn som Lenin og Stalin, som også ville erobre verden. Går vi litt lenger tilbake var det menn som Caesar og Alexander den Store som ville erobre verden. Hvorfor skulle det være så rart hvis det fantes menn i dag som også vil erobre verden, men på en mer raffinert og briljant måte - ved å konspirere, ved hjelp av penger og ved å manipulere regjeringer og
nasjonalbanker.

Joseph E. Stiglitz var visepresident i verdensbanken frem til januar 2000.
Før det hadde han vært formann i president Clintons økonomiske konsulentråd. Han
er nå professor i finans og økonomi ved Colombia-universitetet og fikk nobelprisen i
økonomi i 2001. Joseph E. Stiglitz skriver følgende i boken ”Globalisering - en stor
desillusjon”:

”Dessverre har vi ikke noen verdensregjering som er ansvarlig overfor folket
i alle land, og som kan ha oppsyn med globaliseringsprosessen slik de nasjonale
regjeringene ledet nasjonaliseringsprosessen. I stedet har vi et system som vi kunne
kalle ”globalt styre uten en global regjering”, en styreform der noen få institusjoner- Verdensbanken, IMF (pengefondet), WTO - og noen få aktører - finans- og handelsdepartementene, som er nær forbundet med visse finans- og handelsinteresser
- dominerer scenen, men der mange av dem som blir påvirket av beslutningene
deres, nesten ikke har noe de skulle ha sagt”.

Antagelig er det få innen verdens maktelite som har et bevisst forhold til noe
guddommelig. Sannsynligvis har de ikke noe personlig forhold til religioner, politiske ideologier, New Age, reinkarnasjon, sport eller spill. Det ser ut som om makteliten er mest opptatt av å få vanlig folk til å holde på med alt dette ”våset”, nettopp fordi folket skal bruke kreftene sine på noe som er forvirrende, fremmedgjørende og lite oppbyggelig for en rettferdig og demokratisk verden. For å få folk til å holde på med alt som er ufarlig for dem selv, sørger verdens maktelite for at folk via massemedia, kultur og utdanning, blir overøst med kulturer, ideologier og politiske læresetninger som er hinsides all fornuft. Folk flest har f.eks. en uklar oppfatning om at kommunisme er noe som foregår i Sovjetunionen, eller at det er en ideologi som går ut på at kommunister vil skape en bedre verden - gjerne med Russland som det førende kommunistiske land osv. Men kommunisme er ikke bare kommunisme.

Hvis man skal skal forstå kommunismen må man knytte ordet ”konspirasjon” til
ordet kommunisme - den ”kommunistiske konspirasjon”, og hva er det? Jo verdens
maktelite, eller finansielle elite, bruker kommunismen som et verktøy for å oppnå
deres egnå mål - en kontroll av de globale ressurser. Kommunismen og sosialismen
er bare konstruksjoner og ideologier som verdens maktelite bruker for å kunne
kontrollere lettlurte mennesker - vi er jo ikke vant til å tenke at kommunismen også
blir kontrollert fra Wall Street og ikke bare fra Moskva.


Uttdrag fra Boken; Hjernen og Gud Copyright © Altruistisk Forlag, 2005, 1. opplag
Forfatteren kan nås via e-post:
oveaj@online.no
Ove André Johansen

Copyright? Hallo mann økseskaft! This is War!